|
Hele min politiske virksomhet i kommunepolitikken har hatt som mål å bidra til vern av natur- og kulturlandskap. Som representant for bygdas minste parti har jeg ingen stemmemakt, men forsøker etter beste evne å fokusere på små enkeltsaker, men med entydig og konsekvent retning.
Vern av biologisk mangfold og arbeid til beste for muligheter for et enkelt kunnskapsbasert friluftsliv står mitt hjerte nært. Natur- og kunnskapsturisme ser jeg som én mulighet til verdiskaping i Bardu, men salg av knapphetsressurser (les småviltjakt) mener jeg er et villspor. Salg og formidling av fiske etter røye i Altevatn og andre overbefolkede vatn vurderer jeg som mer ønskelig.
I over ett år har det pågått et desentralisert høgskolestudium i natur- og kunnskapsturisme (geoturisme) i Bardu i regi av Høgskolen i Hedmark. Studiet ledes av bardudølen Terje Motrøen som er ansatt ved høgskolen. Jeg har selv vært student sammen med vel 25 andre, de fleste fra Bardu. Jeg støtter videreføring av liknende desentraliserte studietilbud i kommunen.
Det pågår også arbeid med konsekvensutredning i forbindelse med ny nasjonalpark i Bardu kommune. Nasjonalparken vil bli en juvel i Bardu og vil gi muligheter til verdiskaping innenfor geoturisme. Men jeg mener at det meste av turistvirksomheten bør foregå nede i bygdene der eksisterende infrastruktur kan nyttes. De mer fjerntliggende områdene i nasjonalparken og andre steder med sine attraksjoner skal bare nyttes som ”klasserom” for spesielt interesserte, og da uten at motorisert transport inngår som en vesentlig del av opplevelsen.
Jeg står politisk som en forsvarer av fortsatt mulighet til enkelt friluftsliv og opplevelsen av stillhet i villmarkspregede områder. Dette er knapphetsressurser i en stadig mer industrialisert verden, og jeg mener at Bardu kommune vil ha en lysende framtid som forvalter av disse verdiene, og som også kan gi mulighet til verdiskaping for turistbedrifter.
Jeg ser på motorisert ferdsel i utmark som en trussel mot disse verdiene og støtter DNs forslag om nye regler for scooterbruk. Klimaendringene vil etter hvert gi reduserte muligheter for bruk av snøscooter og da er det særdeles viktig å ha regler som hindrer en utvikling med overgang fra scooter til barmarkskjøretøyer. Antallet firhjulinger er allerede sterkt økende, også i Bardu.
Jeg ser for meg Bardu kommune som en landskapspark (Nasjonalpark-kommune)med turisme basert på kunnskap og kulturlandskap. De mer perifere villmarkspregede delene av kommunen er også for kulturlandskap å regne. Områdene har vært brukt av forskjellige folkegrupper fra steinalderen til i dag. I de siste 400 år er det nomadisk samisk reindrift som har satt sitt preg på områdene. Dølakulturen har bare eksistert i Bardu i vel 200 år.
Som du sikkert forstår er jeg levende opptatt av å verne om både Altevassområdet og de øvrige områdene i Bardu med villmarkspreg, og det er flere enn meg som ser med bekymring på uhemmet utnytting av knapphetsgodene i kommunen.
Vilhelm Kjelsvik, ordførerkandidat for Bardu grønne Venstre
Spill for galleriet?
Når lokalpolitikere med de politiske lederne i spissen forsøker å gripe inn i bedrifters interne styring og ledelse, ser jeg det mer som et spill for galleriet enn som konstruktiv politikk.
Etter oppløsningen av Sovjetsamvelde er de fleste politiske partiene i Norge for et fritt og konkurransestyrt næringsliv. Den svenske industriministerens antydning om at Norge var den siste Sovjetstat falt mange tungt for brystet. Og det er tvingende nødvendig med konkurransedyktige bedrifter. Det går ikke å drive næringsvirksomhet med røde tall i regnskapet over særlig lang tid. Det har vist seg gang på gang over hele landet, også i Bardu, og det vil vise seg igjen.
Kommunal virksomhet er også utsatt for de samme økonomiske lovene, og hvert år må lokalpolitikerne finne løsninger for å få budsjettet i balanse, og midler til å dekke opp underskudd i regnskapet. Dette er ikke mulig uten at det vil få virkninger for enkeltpersoner eller grupper i kommunen. Stadig nye låneopptak, for på den måten å skyve en endelig løsning inn i framtida, er å drive offentlig styring på en ytterst slett og lite kreativ måte.
Politikerne skal ikke gripe inn med redningsaksjoner i protestform overfor næringslivet, men skape en infrastruktur som gjør det attraktivt for lønnsomme bedrifter å etablere seg i kommunen.
IKT og utbygging av elektroniske motorveier må få høy prioritet når det gjelder infrastruktur. Når Troms fylkeskommunes bredbåndsprosjekt har ferdig fiberkabel til Setermoen, må kommunen allerede være klar med nødvendige tilknytningsmuligheter både for offentlig og privat virksomhet. Her ligger en stor utfordring for framtida i Bardu.
Vilhelm Kjelsvik, ordførerkandidat for Bardu grønne Venstre
Vilhelm Kjelsvik er Bardu grønne Venstres listetopp og ordførerkandidat. Vilhelm er Venstres eneste representant i kommunestyret denne perioden. Han er villmarksentusiast og spesielt opptatt av å bevare de relativt små villmarksområdene som er igjen i Bardu. Sørdalen og Isdalen er nå blitt en del av Rohkunborri nasjonalpark og er ikke lenger truet av planer om mellomriksvei og /eller jernbane.
Venstre støtter jernbanebygging, men vil at det skal skje i nært samarbeid med Nordland fylke og Narvik kommune, og være til nytte for hele regionen inkludert Vesterålen, Lofoten og Harstad. Da kan ikke traséen gå gjennom Sørdalen.
E-post til Vilhelm
Bardus grønne Venner
Venstre er det minste politiske partiet i Bardu kommune, og har i inneværende periode hatt én representant i kommunestyret. Det var 24 år siden partiet sist hadde et folkevalgt medlem i kommunestyret.
Bardu grønne Venstre, som jeg liker å kalle partiet, har ikke ambisjoner om å revolusjonere politikken i kommunen, men vil gjennom deltagelse i den politiske debatten og de politiske prosessene, medvirke sammen med andre til kommunens utvikling.
Jeg er mest opptatt av de små sakene i hverdagen, og av de store linjene i politikken. De små sakene er mer overkommelige og lettere å få gehør for, og uten stemmemakt er det helt nødvendig å få andre med seg for å få gjennomført sakene. De små sakene virker ubetydelige og blir ofte borte i de store og vanskelige debattene, men alle store saker er sammensatt av små elementer, og summen av mange små trinn kan bli svært synlig bare retningen er samordnet.
Og der kommer interessen for de store linjene i politikken sterkt inn i bildet. Bardu grønne Venstre bygger sin politikk på sosial-liberal ideologi, og vil i alle saker være gjenkjennelig på denne innretningen. Kort kan sosial-liberal ideologi uttrykkes i følgende slagord: Frihet for den enkelte, og ansvar for hverandre. Dette innebærer et ansvar for de som lever i dag, men også for framtidige ufødte generasjoner.
Dette gjenspeiles hos meg og Bardu grønne Venstre i omtanke for natur, og bærekraftig utvikling. Det gjelder spesielt vern og beskyttelse av villmarksområdene i kommunen. Det skal være mulig også i framtida å oppleve den store stillheten i relativt urørt natur. Utbyggingen av Altevatn, og radarstasjonen på Maisavarre med tilhørende høyspentlinje, er store naturinngrep som i nyere tid har redusert villmarksarealet i kommunen betraktelig. Planer hos næringsliv og politikere om ytterligere store naturinngrep, vil nærmest fjerne de områdene i Bardu som fortsatt kan kalles villmark etter den definisjonen som Direktoratet for naturforvaltning bruker, og som begrenser villmark til områder mer enn 5 km fra større naturinngrep som vei, kraftlinje eller andre større naturinngrep. Scooterløyper må her regnes likt med vei.
Med bakgrunn i dette tar jeg sterkt avstand fra planene om mellomriksvei eller jernbane gjennom Sørdalen. Jeg er for jernbaneutbygging, men den må planlegges i nært samarbeid med Nordland fylke og Narvik kommune, og traséen må legges slik at den vil være til nytte for hele regionen, inkludert Vesterålen, Lofoten og Harstad.
Da kan ikke traséen gå gjennom Sørdalen. Dette vil bli en viktig markeringssak for Bardu grønne Venstre i valgkampen.
Vilhelm Kjelsvik, ordførerkandidat Bardu grønne Venstre
Gamle trær er monumenter
Alle lokalsamfunn har sine minnestøtter og monumenter som minner oss om historiske personer eller hendelser som har satt sterke spor. Gamle trær er også monumenter. Trær vokser langsomt og det tar lang tid før de blir store og virkelig monumentale.
I et lokalsamfunn vil det meste forandre seg over tid. Bygninger rives, mennesker eldes og faller fra, utviklingen i samfunnet krever andre løsninger både når det gjelder bygningsmasse og trafikkmessige forhold. Tilrettelegging for ferdsel og virksomhet gjøres gjennom reguleringsplaner som utarbeides av kommunen, og godkjennes av politikerne.
Gamle trær i lokalsamfunnet vil her være et bindeledd mellom fortid og nåtid, og må etter min mening ha et særlig sterkt vern. Reguleringsplanen for Setermoen som nå ligger til behandling, legger opp til å fjerne gamle trær utenfor ”Telegrafbygningen” og ”Doktorgården”. Det ser jeg som ytterst uheldig. Bygdebyen har ikke for mange gamle verneverdige bygninger, og det er heller ikke mange gamle trær i sentrum. Jeg mener at de få trær som ennå står igjen må vernes, og at det må finnes trafikale løsninger som tillater at trærne kan bli stående, og at det i reguleringsplanen legges opp til at det plantes flere trær i sentrum.
Nye trær i sentrum vil bli monumenter i bygdebyen i framtida over dagens politikere.
Vilhelm Kjelsvik, ordførerkandidat, Bardu grønne Venstre
Bærekraftig utvikling: Om å sette tæring etter næring.
Et vesentlig moment for meg er en samfunnsutvikling med en rimelig god ressursbalanse. Det gjelder forvalting av natur, og spesielt det som kan kalles villmarkspreget natur, men også i forvalting av kommunens økonomiske ressurser, våre skattepenger. Her, som i naturforvalting, vil jeg tilstrebe en økonomi i en sunn balanse. Drift og investeringer må tilpasses tilgjengelige økonomiske midler, og må i større grad baseres på egenkapital og mindre på låneopptak.
Det er to hovedgrunner til dette: For det første har det alltid vært god latin å sette tæring etter næring. Det betyr at kommunen ikke bruker mer penger eller andre ressurser enn kommunen har. Dette gjelder, som de fleste har erfaring med, i private hushold, og de samme økonomiske lover gjelder i offentlig husholdning i en kommune.
Selvbestemmelse er et mye brukt begrep, og det er en grunnpilar i vårt folkestyre at vårt demokratiske system skal gi gode muligheter for lokalt selvstyre. Men uten økonomisk styring i sunn balanse mellom inntekt og forbruk, vil muligheten til selvstyre snart være historie. Eksemplene på overstyring er mange, og det er ikke mulig helt å unngå statlig overstyring. Stortingspolitikere fra flere partier er på hugget i den sammenhengen, og inngår de merkeligste allianser for å få flertall for mer statlig overstyring av kommunene. Venstre ønsker mer lokaldemokrati, og vil at flere saker skal avgjøres lokalt.
Jeg mener at en sunn økonomisk styring, hvor tæring settes etter næring, gir både en større grad av selvstyre og et bedre utgangspunkt for interkommunalt samarbeid. God økonomi er en styrke i seg selv, og gir større handlefrihet på en rekke områder. Her vil jeg tro at mange kjenner seg igjen.
Forsakelse og nøysomhet er som fremmedord å regne i det norske samfunn i dag, men det er god grunn til å se og lære av gammel visdom nedfelt i ordtak og uttrykk. Jeg vil som kommunepolitiker være kritisk, stille spørsmål omkring etablerte sannheter, og når jeg mener at det er nødvendig, vil jeg bruke ordet nei. Det er et lite brukt ord i dagens lokalpolitiske debatt, men jeg mener at prioritering innebærer at dette ordet brukes oftere.
Vilhelm Kjelsvik, ordførerkandidat Bardu grønne Venstre
Tenner for livet - også på sykehjemmet?
Tannhelse hos eldre, og spesielt på sykehjemmet, opptar meg både som fagperson og som politiker. Jeg har tidligere tatt et initiativ overfor kommunestyret i Bardu for å få tannlege/tannpleierkontor på sykehjemmet i forbindelse med den forestående utbyggingen av sykehjemmet. Dette forslaget ble godt mottatt i det politiske miljøet, og plankomitéen for utbyggingen har tatt forslaget med i sitt arbeid. Leder for plankomitéen har personlig orientert meg om planleggingen.
I tiden som kommer vil jeg følge utviklingen nøye, og hele tiden medvirke til at tannlege/tannpleierkontoret blir en realitet. Spesielt for beboere med sterk bevegelseshemning vil det være betydelig enklere å utføre nødvendig tannbehandling på sykehjemmet. Sengeliggende pasienter og pasienter i rullestol kan trilles inn på kontoret og få forsvarlig behandling i trygge omgivelser, og med minimale transportkostnader, økonomisk og personellmessig.
Det er også tanken at tannlege/tannpleierkontor på sykehjemmet vil virke motiverende for de ansatte når det gjelder det forebyggende arbeidet med å ta vare på beboernes tannhelse. Det er institusjonens ansvar å gi tilstrekkelig god omsorg slik at beboerne beholder tenner og tannhelse livet ut Tannhelsetjenesten er behjelpelig med veiledning, opplæring av ansatte og behandling, mens det er institusjonens ansvar at den daglige omsorgen er av tilstrekkelig god kvalitet.
Omsorg for tenner og tannhelse på sykehjem vil bli en økende utfordring. Det blir mer og mer vanlig at eldre og syke har egne tenner, og det stiller betydelig større krav til påpasselighet med daglig renhold og rutiner for regelmessig tilsyn. Tidligere var det mer vanlig at eldre hadde gebiss.
Jeg vil med dette innlegget berolige velgerne i Bardu. Etter å ha vært flittig deltager i ordførerstafetten kan det vel se ut som om jeg har ordførerambisjoner. Det er mer i navnet enn i gavnet. Hvis Venstre får absolutt flertall ved valget, noe som er helt utenkelig, vil jeg føle en forpliktelse overfor velgerne, men ellers vil jeg vel gjøre en bedre jobb i min nåværende stilling som offentlig tannlege.
Men jeg vil ikke legge skjul på at et høyt stemmetall for Venstre ved valget nok vil virke svært stimulerende når det gjelder hvor lenge jeg holder det gående før jeg lar pensjonsalderen innhente meg?
Vilhelm Kjelsvik, ordførerkandidat Bardu grønne Venstre
