Fruen fra havet

Sardini – Sicilia
Sept-Okt 2003

Vi ble i Cagliari i en uke. Etterhvert kom det flere seilbåter som la seg ved samme kai, til stor irritasjon for hobbyfiskerne som fikk mindre kaiplass å fiske fra! Rett bak oss kom det en hollansk seilbåt med et ektepar, Chris og Erik, i voksen alder. Vi hadde såvidt pratet litt med dem i Carloforte et par dager tidligere, så vi inviterte dem ombord på en liten "velkomst og bli kjent"-drink. Det ble et hyggelig bekjentskap som vi etterhvert ble godt kjent med. Cagliari er som sagt en relativt stor by, med 300.000 innbyggere. Byen ligger i en åsside, med en flott hovedgate, Via Roma, som gikk langs havna. Andre dagen vi lå der tok vi turen opp de bratte gatene til det arkeologiske museum. Vi hadde lest at det var et av de bedre museene på dette området, og det var plenty av gamle krukker, skåler, figurer, smykker osv å se på, fint satt opp var det også, men problemet var at det nesten ikke var noe informasjon på annet enn italiensk – skulle gjerne kunnet det språket!! Tilbake i båten så vi at det var kommet en katamaran fra Malta. Naboen vår kunne fortelle at det også var en norsk jente ombord. Samme kveld ble vi alle invitert ombord til en førmiddag-drink til Erik og Chris, inkl mannskapet fra Malta-båten. Vi fikk snakket med den norske jenta som hadde bodd mange år på Barbados og nå bodde i London, gift med en hvit vestindier. Vi fikk også snakket litt om Malta, der vi skal legge båten mens vi reiser hjem til jul. Veldig hyggelig kveld med mange interessante mennesker. Dagen etter ble brukt til å inspisere båtbutikkene i nærområdet. Vi trengte kart over Sicilia, samt gjesteflagg til Malta. Begge deler fant vi etter å ha sjekket 4 ulike butikker. I tillegg fikk vi kjøpt et par nye solide fortøyningstau. Det er utrolig hvor slitne fortøyningstauene blir. Vi har fått "gnagd" opp flere tau når vi ligger ved havn, eller ved en røff kai pga metallkanter eller upussede murkanter, selv om vi gjør alt for å passe på, tauverk er jo som kjent ikke billig!

Båtbutikkene her er annerledes enn hjemme. De består gjerne av en stor disk, og bak disken er det et stort lager. Det vil si at man må vite eksakt hva man trenger, og hva det heter, enten på italiensk eller på engelsk – ingen av delene er alltid like enkelt! Prisnivået på deler og utstyr er ikke lavere her enn i Norge.

Dagen etter tok vi en sightseeing rundt i byen og så på kirker, bastioner, tårn osv, gikk gjennom smale gater, så på mennesker og livet i byen. Vi får mye mosjon av å gå slik rundt i timesvis, og det trenger vi begge to. Om ettermiddagen tok vi med oss trillebagen og gikk på handletur til supermarkedet (eller Ipermarket som det het – en stor buikk!) Det var minst 30 min å gå en vei, men hva gjør man ikke for å få kjøpt inn fersk mat. Om kvelden inviterte vi igjen våre hollanske venner ombord for å teste nyinnkjøpt rødvin produsert på Sardinia. Den maltesiske katamaraen hadde allerede reist videre. Det ble igjen en hyggelig kveld, synd de skal overvintre i Roma, og at vi derfor reiser i hver vår retning. Etter nesten en uke i Cagliari fant vi ut at det var på tide å bevege seg litt igjen. Værmeldingene viste grei overfart til Sicilia, så tidlig søndag morgen kl 7 kaster vi fortøyningene og setter avgårde. I begynnelsen var det lite vind, men utpå dagen ble det bedre og vi kunne sette opp genakeren. Den har vi ikke brukt på lenge, men selv om vinden ikke blåste mer enn 5 m/s seilte vi friskt av gårde, i perioder opp i 7 knop. I 23- tiden om kvelden var det slutt på vinden, så da måtte vi sette i gang motoren. Det ble en stille og rolig natt. Om morgenen så vi at den ene dieseltanken var nede på "reserve"-området, mens den andre var ca 1/3 full, merkelig, for begge tankene var åpne og skulle tømmes likt! Samtidig hørte vi et par ganger at turtallet endret seg på motoren – ingen gode lyder! Rett før vi ankommer moloinngangen til Trapani, en middels stor, men travel by helt vest på Sicilia fusker motoren igjen og stopper. Rundt oss suser det hydrofoiler, ferger og fiskebåter, og vi får akkurat dreid båten utenfor moloinngangen, og satt opp genoaen slik at vi seiler litt unna båttrafikken. Så kaster vi anker og setter igang med å finne problemet. Heldigvis var det jo lite vind, solen skinte og sjøen ganske stille. Vi fjernet alle dørk-platene over motoren og Svein Erik setter i gang med å lufte motoren, og sjekke om han finner noe galt. Han finner ingenting, men etter å ha luftet motoren starter den igjen, og vi kommer oss videre innover havnen. Vi hadde lest at det fantes en liten marina der – og liten var den, og i tillegg var det en kombinasjon av båtverft og marina. Det endte opp med at vi fikk legge oss inne i "dokken" der de tar opp båtene. Etterhvert ble vi tre båter som ble liggende der, bl.a en engelsk båt som skulle videre til Tunis for overvintring. Det var varmt, støvete og mye bråk fra reparasjoner som pågikk på båtene som lå oppe. Svein Erik satte igjen igang med å sjekke problemene med motoren, og fant at tilførselen fra den ene dieseltanken hadde tettet seg, noe som kunne være en mulig årsak.

Vi fikk fylt diesel på den "tomme" tanken, men siden prisen var 0,98 Euro, dvs over 8 kr/l fylte vi kun 300 liter. Det får holde til vi kommer til Malta – der skal visst prisen være noe lavere. Vi sjekket dieselprisen på fiskehavnen, der kostet den 0,28 euro, men det var kun tillatt solgt til fiskerne, så enten er fiskerne i Italia sterkt subsidiert, eller så betaler vi andre sterk overpris!

Vi dro neste morgen, med mål om å seile over til den ytterste av de tre øyene som ligger utenfor Trapani, dvs vest for Sicilia. Hadde lest at de var veldig populære å besøke. Tidligere på morgenen hadde vi vurdert værmeldingene og fant ut at det var meldt relativt grei vind i riktig retning, kapteinen på den engelske seilbåten ved siden av oss trengte værinfo, og fikk se på våre værfakser, han hadde mannskap som var lite sjøsterk, og ville unngå for tøft vær.

Vi la avgårde, turen var ikke på mer enn 15-16nm, og i begynnelsen var det fin seilvind. Halvveis avgårde ble det verre, det blåste sterkere og bølgene ble høyere og krappere. Vi visste at det ikke var gode ankrings eller havneforhold på øya med så sterk vind, så vi besluttet å snu tilbake til Trapani. På vei tilbake så vi at den engelske båten også hadde snudd og dratt tilbake. Vi orket ikke tanken på å legge oss inn i den trange marinaen igjen, så vi tok sjansen på å legge oss på en stor kai lenger ute i havnen. Så gikk vi avgårde for å snakke litt med engelskmannen og beklage vår feilslåtte værmelding. Fikk en hyggelig kveld sammen med engelskmennene – de hadde droppet Tunis og bestilt plass for vinteren i den lille marinaen!! Neste morgen ble vi vekket med beskjed om at vi måtte fjerne oss pga at en stor lastebåt trengte hele kaia – dermed kledde vi på oss, kastet fortøyningene og dro videre. Heldigvis hadde vinden roet seg ned, og nå dro vi ut til den nærmeste øya, Isloa de Favignana. Der var det en liten by som heter Favignana, og etter 2-3 timers seiling kastet vi anker i havnen der. Vannet var krystallklart, og for oss var det en kjærkommen anledning til å gjøre litt "undervannsarbeid" på båten. Alt gror så mye her, og loggen var gjengrodd, baugpropellen virket ikke pga all groen som hadde satt seg rundt propellene, og vi trodde også at vanninntaket til generatoren var tilstoppet! Svein Erik utstyrte seg med dykkermaske og snorkel, og Berit satt i jolla som håndtlanger og sikkerhet. Etter noen timer var det meste skrapet, og Svein Erik var sliten, og vi var enige om at båten må på land mens vi er på Malta for å rengjøres og få på bedre bunnstoff.

Om ettermiddagen tok vi en tur rundt i den lille byen, ikke så mye å se på, stedet hadde tidligere vært et eldorado for tunfiskproduksjon, men nå var fabrikken nedlagt, og 500 arbeidplasser var borte. Fisket var så vidt begynt å ta seg opp igjen, og ellers var det turisme de prøvde å satse på, men oktober er ikke en aktiv turistmåned så det var et stille sted!

Neste dag slappet vi av i båten frem til i 13-tiden, da snudde vinden slik at vi kunne seile tilbake til Sicilia, og vi konstaterte at loggen virket og baugpropellen fungerte bra igjen!

Etter 3 timers seilas la vi til i en marina i Marsala. Marsala er kjent for sin produksjon av Marsalavin, en rel. søt dessertvin. Marinaen lå litt i ytterkant av byen, og vi måtte gå langs en trafikert og litt øde gate full av nedlagte fabrikker for å komme til byen. Vi tok en ettermiddagstur inn, fant et turistkontor og fikk tak i et bykart. Når vi kommer til nye plasser er det noen ting vi alltid ser etter; supermarked, turistkontor, internettkafe og minibanker! Dagen etter gikk vi på arkeologisk museum, der hovedattraksjonen var en forlist båt fra 400 år før Kristus funnet av dykkere og nå utstilt. Vi tenkte oss noe som vikingskipmuseet på Bygdøy, men ble litt skuffet over å se litt spant og kjølstokk med pålagt 6-7 meter ny bordkledning og en masse krukker som var funnet i nærheten av vraket. Men imponerende var de opprinnelige målene på båten; 32 meter lang, 4,20 meter bred og med en vekt på over 100 tonn. Fremdrift ved hjelp av 34 årer med to mann på hver åre. Det mest spennende var kanskje at de hadde funnet ut at båten var seriefremstilt, grunnet merkingen på de forskjellige detaljene de hadde funnet, pluss en del skriftlig dokumentasjon!

Så så vi at hvis vi skulle komme oss videre med god seilvind måtte vi dra neste dag – og slik ble det. Vi seilte 44 nm videre til en annen by som heter Sciacca. Vi hadde medvind hele veien med 5-10 m/s vind og vi fikk en fin seilas. Sciacca er en liten by med en del bygninger med sterk arabisk preg, og maten skal visstnok også være preget av arabiske innslag, bl.a mye coscos. Byen er anlagt langs en åsside, og for å komme opp i byen må vi gå en lag trapp, med flere hundre trappetrinn. Første dagen gikk vi en skikkelig rekogoseringstur og så på de obligatoriske kirkene og husene rundt i byen. Det er som vanlig lite turister, men fullt av eldre italienske menn som sitter på benkene i sentrum, eller på de små barene og prater sammen. Kvinnene sitter hjemme, utenfor husene sine og prater !! Om ettermiddagen tok vi en runde på "Super`n", den er rett ved marinaen, så for en gang skyld er det kort vei. Dagen etter er det skikkelig kraftig vind og overskyet, og vi er glade for at vi er godt fortøyd til en brygge, selv om bølgene kommer inn hit også, riktignok vesentlig svekket, men nok til at båten er relativt urolig! Vi blir i båten og jobber med diverse småting – det er alltid en oppgave på lur, noe som må vedlikeholdes, repareres, smøres, rengjøres, osv.....

Om kvelden drar Svein Erik avgårde for å leie en bil, og neste morgen drar vi avgårde kl 07.30 – nå skulle vi se litt mer av Sicilia. Vi leide en liten Fiat Mikro, men den var grei nok, og det er en ubetinget fordel å ha en liten bil i de trange og trafikerte gatene inne i byene. Det koster mye mer å leie bil her i Italia enn i Spania, minst dobbelt så dyrt, og bensinprisene er som i Norge. Vi dro først 6-7 mil sørover og litt innover i landet til en by som heter Agrigento. Rett utenfor byen ligger "Valle dei Templi" , ikke en dal, men en åskam full av rester etter gamle romerske templer. Et lite stykke unna var det også et innholdsrikt museum full av krukker, boller, offerfigurer, mosaikk og skisser av hvordan templene har sett ut i "gamle dager". I ett-tiden hadde vi gjennomgått det meste, og etter en kort lunch satte vi oss i bilen igjen for å se mer av Sicilia. Vi kjørte nordover og inn i landet. Fasinerende natur, høye fjell (over 1000 meter) og daler, med landbruk overalt. Mye kornproduksjon i fjellsidene, og oliven og vindruer i dalene. Noen steder var det så bratt at de brukte små Fiat-traktorer med belter på (i stedet for hjul) og små ploger eller harver bak, men det var nesten ikke brakk jord noen steder, alt var utnyttet! Over noen av fjellovergangene var det skilt med fare for glatt vei og avbildet snøkorn, så det blir nok litt snø her om vinteren. Vi kjørte inn til Corleone, byen der "mafiaen kommer fra", og ifølge en guidebok vi har, den eneste byen som ikke betaler beskyttelsespenger siden alle mer eller mindre er mafiaen!! Byen var som de fleste andre italienske byer, lagt over en fjellside med bratte veier, men rett utenfor byen lå det en del "mistenkelig store murer og porter med alarmer" – er det der mafiabossene bor?? Vi observerte også noen flere "Mercer og Pårsjer" enn det som er vanlig her på Sicilia!

Turen tilbake mot Sciacca og kysten gikk gjennom mange små byer, og veien var asfalterte med rel. god standard, men veldig svingete og smale. Vi så mange forlatte hus, men fortsatt veldrevet jord, og vi så en del saueflokker som ble gjetet av gamle italienske menn med gjeterhunder – her driver de fortsatt med gjetere!

Om kvelden kom vi trøtte og slitne tilbake til båten, men godt fornøyde med dagen. Morsomt å se noe annet enn sjø, båter, havner og fiskere. I dag skinner solen og Svein Erik har dratt for å se om han kan få komme inn i et av de kjente "spa`ene" som er her i Sciacca. Jeg skal finne en internettkafe for å få sendt dette reisebrevet!

Malta - Oslo
Desember 2003

De to siste ukene på Malta gikk fort. Alle gulvene i båten fikk 2 lag med lakk, en slitsom prosess;gulvflatene er små, men de er veldig sentrale! Vi måtte være ganske fantasifulle for å få lakkert uten å bli forhindret i å gå på do eller lage mat, men det gikk med litt hjelp av å krabbe gjennom takluker osv....
Fredag før vi skulle hjem til Norge ble båten satt på land på Manoel Island Yatch Yard, rett på andre siden av den lille øya vi har ligget på. Opp tidlig om morgenen, løsnet fortøyningene omhyggelig, vi er lei av tauproblemer i propellen og tøffet rundt øya. Der stod de klare til å ta oss opp med en diger travellift. Det gikk smertefritt. Det er alltid spennende å se hvordan tilstanden er under vannlinjen, og vi var relativt godt fornøyd. Selve skroget var fortsatt ren og fin, men i baugen, inne i baugpropellen, langs vannlinjen og selve propellen var det ganske grodd. Båten ble kjørt på plass, støttet opp med trebokser og høytrykksspylt. Svein Erik gikk en inspeksjonsrunde og fant ut at tauproblemene vi hadde i Kinsale, der vi fikk et moringstau i propellen, hadde satt varige spor. Lageret som holder propellakslingen på plass var vridd og måtte repareres. Det blir en jobb for verftet mens vi er i Norge. Samtidig har vi sett at en del båter har montert en såkalt "ropecutter" på akslingen rett foran propellen, og en slik vil vi også ha, da unngår vi å havne i "taufella" igjen, eventuelle tau blir kuttet tvers av!! Monteringen av ropecutteren blir også fikset av verftet. Helgen gikk med til å småskrape litt og starte med forsiktig vasking, bl.a ble jolla grundig rengjort og polert. Så mandag formiddag tok vi en drosje til flyplassen og fløy de 4 timene hjem til Norge. Her ble vi plukket opp av Kristin, Svein Eriks datter, og kjørt til Berits foreldre. Her skal basen vår være fremover.
Dagen etter ble det en tur på "låven" i Kråkstad for å finne frem vintertøy og skiutstyr. Det er unektelig kaldere i Norge enn på Malta selv om temperaturen der var nede i 8-10 grader om natten. Resten av tiden frem til jul gikk med på å kjøpe julegaver, besøke venner og familie, spise mye god julemat og starte på en del av de oppgavene som stod på listen fra Malta. Blant annet har vi kjøpt inn masse oljefilter, det har vist seg å være vanskelig å få tak i rundt middelhavet.
Julen ble feiret på tradisjonelt vis, med unntak av at Berit feiret jul med sin familie, og Svein Erik feiret jul hos sin sønn, svigerdatter og det første lille barnebarnet. Nyttåret ble feiret i Skurdalen, sør for Geilo sammen med Truels og Ellen, våre gode venner. Svein Erik har i lang tid gått rundt og fantasert om lange skiturer, og nå fikk han endelig muligheten. Vi var på fjellet sammen med Truels frem til 12 januar, gikk på ski, spiste god mat, jobbet litt med vedkapping og drakk rødvin - perfekt!
Nå har vi vært på seiltur 1/2 år, og har lært masse og sett mye og truffet mange hyggelige seilere. Vi har fått testet ut mye med båten, vi har nok seilt mindre enn det vi liker og brukt motoren mer enn vi ønsker, men har innsett at slik er det i Middelhavet. Det blir nok bedre etterhvert. Ingen av oss angrer på at vi har valgt dette livet, og nå ser vi frem til å fortsette ferden.

I "Arbeidsleir" på Malta
21.11.03

Dagene flyr, og nå er det snart kun to uker til vi setter snuten hjemover til Norge!
Vi er nå i ferd med å avslutte lakkeringen, med unntak av gjestekabinene er hele båten lakkert – det har vært et stort og møysommelig arbeid, men resultatet er ok! Gjestekabinene er lite slitt og det er derfor lite behov for lakkering nå. Ny gass er fylt opp, varmeveksleren på generatoren er fikset og montert på plass, genoa og stormfokk er demontert og stuet under dekk for å beskytte dem mot solen mens vi er her og gardiner og trekk på sofaen er nyvasket og rene (vaskemaskinen har bestemt seg for å jobbe en stund til!). Svein Erik har fylt opp "halve båten" med nye filter og deler til båten – det er mye billigere å handle slike ting her på Malta enn i Norge. Ny TV/radio-antenne er montert (erstatter den vi mistet i uvær langs spanskekysten) så nå kan vi i hvert fall høre på radio. TV er det så som så med, enten Italiensk eller lokal Maltesisk TV, ikke noe er interessant. Vi har hatt nok å henge fingrene i, og det har blitt lite "fritid" – uvant for oss som har "drevet dank" i over 4 måneder!

Ellers har vi fått en opptur rent sosialt! Våre hollandske venner, Carla og Peter dukket opp og har bestemt seg for å bli her i vinter. De fikk plass i en marina 15 min fra oss, så nå har vi endelig noen å hygge oss sammen med. De fleste andre i båtene rundt oss er i ferd med å reise hjem, eller har allerede gjort det.

Det var veldig hyggelig å treffe igjen Carla og Peter, og nå har vi hatt et par hyggelige sosiale treff med middag, og praten går livlig på en blanding av engelsk, hollandsk og norsk! Hver gang vi står fast på et engelsk ord, særlig tekniske ord, er det bare å si det på norsk eller nederlandsk, og som regel er de de samme ordene på begge språkene, og lett å forstå! I går hadde vi en felles utflukt, vi tok en spesiell busstur som kjører rundt den nordre delen av øya. Vi kan hoppe av der vi synes det er interessant, og så ta en ny buss videre når vi har lyst. Veldig praktisk, og veldig rimelig, 40 kr/pers - billig, og enklere enn å leie bil (her er det venstrekjøring, og det tar det litt tid å venne seg til). Det var en kjempefin dag og vi fikk se både kirker, små byer, vi gikk gjennom et torturmuseum, som veldig realistisk viste modeller og dukker og metoder som ble brukt i middelalderen – henging, kapping av kroppsdeler, ulike raffinerte og utspekulerte instrumenter og metoder for å torturere mennesker!

Det var ikke fritt for at vi hadde en ekkel følelse i magen når vi gikk ut igjen – at folk har vært (og fortsatt er!) i stand til å gjøre så mye utspekulert og ekkelt mot hverandre! Etter en lang og opplevelsesrik dag avsluttet vi med middag om bord i en stor gammel svensk treseilbåt fra 1909 som ligger på land her og er omgjort til en restaurant. Vi har allerede bestemt at vi neste uke skal ta en ny busstur, men da ta den sørlige delen av øya!

Dette er en kort statusrapport fra Malta – vi har det bra, været er som en typisk norsk sommer, noe dager varmt og godt, andre dager regnvær og surt!

Ser frem til å reise hjem!

Sicilia – Malta
Oktober- November 2003

Vi ble i Sciacca i over en uke. Svein Erik prøvde å få tatt "spa" , men endte med å få en omvisning i anlegget. Anlegget var kun åpent for medisinsk bruk, etter henvisning fra lege. Svein Erik ble skuffet, han hadde sett frem til å kose seg med en lang badstu - lenge siden sist! Etter hvert ble vi kjent med et engelsk ektepar som hadde ligget i marinaen i 5 mnd, og hadde bestemt seg for å gjøre denne marinaen til sin "hjemmehavn", og hadde til og med meldt seg inn i båtforeningen. En av de hollandske båtene vi hadde truffet tidligere, "Odulphus", med Carla og Peter, dukket også opp, og ble liggende ved siden av oss. Så kom det også en dansk seilbåt, "Conwoyer", med et eldre, sprekt ektepar, Else og Leif på henholdsvis 64 og 70 år gamle. Vi var de eneste "turistbåtene" i havnen, og hadde mange "sosiale" kvelder sammen. De lokale snakket nesten uten unntak kun Siciliansk, noe som er uhyre vanskelig å forstå selv for de som kan en del italiensk – det ble derfor liten kontakt med dem. Dagene ble benyttet til å se mer av byen, gjøre matinnkjøp og bake brød. Vi har begynt å bli temmelig lei av søtt, hvitt brød som blir seigt og gammelt etter noen timer, så derfor har vi begynt å lage brød selv – det fungerer bra og smaker bedre!

Etter 9 dager forlot vi Sciacca sammen med Odulphus og Conwoyer og motret oss nedover sørkysten til Licata, en ny, liten siciliansk by. Her la vi oss for anker i en egen del av havnen. Første kvelden var det rolig, men så blåste det opp og det regnet til dels kraftig, og det ble kraftige dønninger innover den delen av havnen der vi lå. Vi hadde kastet ut 30 meter kjetting på 4 meter dyp, så vi lå sikkert og fint, men det er ekstremt ubehagelig å være om bord når båten ruller fra side til side. Vi tok jolla inn til byen og besøkte bl.a en diger kirkegård som lå i åssiden. Et spesielt syn, gravplassene var overpyntet med blomster, dekorasjoner, bilder av avdøde, ornamenter, og de fineste gravstedene var store hus, med dør inn !! Vi besøkte også en borg på toppen av byen som var omgjort til et enkelt museum. Vi var sannsynligvis de eneste besøkende der den dagen, og betjeningen løp foran oss og låste opp ulike dører slik at vi kunne komme inn og se på diverse ting og utstyr som var funnet i borgen. På toppen var det kjempefin utsikt over området. Ellers var byen relativt lik de fleste andre byer på øya! Etter 3 dager dro vi alle tre atter videre, vinden var spak, og som regel kom det lille som var rett mot oss, så det ble mest motring. Solen skinte igjen og det var deilig og varmt. Vi havnet inn i en by som heter Pozzallo, og måtte legge oss i en marina som var svinedyr. Normalt settes prisene ned i sept-okt, som oftest 40-50% av sommerprisen. I denne marinen var sommerprisen 35 euro om sommeren, og nå var den satt ned til 30 euro (ca 250 nok)! Vi fikk etter hvert prutet prisen ned til 20 euro, uten strøm, noe vi ikke var spesielt godt fornøyd med. Derfor endte det opp med at vi dro neste dag. Ideelt sett hadde vi kunne bli der noen dager for så å gå rett til Malta, kortest distanse, men pga prisnivået dro vi videre til neste havn for å vente på god vind sørover til Malta. Den hollandske båten dro samtidig med oss, mens danskene bestemte seg for å bli en dag ekstra. Vi hadde en fin seiltur, med vinden ""akten for tvers". Den hollandske båten Odulphus er en stålbåt som veier 25 tonn og er 15 meter lang og 4,6 meter bred, og med to master slik som vår. De er tungseilte, men vi hadde en liten uformell seilkonkurranse fra Pozzallo og til Porto Palo. Det var kun 15 nm, og vi seilte hele tiden, selv om vindstyrken ikke var den beste. I starten holdt vi omtrent samme fart, men så tok vi opp genakeren, "vårt hemmelige våpen" og dermed dro vi fra til Svein Eriks store tilfredsstillelse – det er ikke ofte vi seiler fra noen!! I Porto Palo lå vi igjen for anker et stykke fra byen, men det var ikke så mye dønninger her. I tillegg var vannet så klart at vi kunne bade, 23 grader i vannet! Dagen etter kom den danske båten og vi var igjen samlet til hyggelige kveldsstunder med litt vin, ost og et sammensurium av dansk, norsk, hollandsk og engelsk. Veldig hyggelig å bli godt kjent med andre seilere. Carla, fra den hollandske båten fylte 49 år, og vi feiret den med champagne, blomster plukket i strandkanten, improviserte presanger og det ble sunget bursdagsang på norsk, dansk, hollandsk og engelsk! Om kvelden dro vi i hver vår jolle inn til havnen for å spise middag på en restaurant. Det var stup mørkt, og vi hadde satt på ankerlanternen for å kunne finne hjem igjen om kvelden. Pga av mørket bestemte vi oss for å gå i samlet tropp med jollene i tilfelle noe skjedde – og godt var det. Plutselig veltet Leif og Elses gummijolle! Vi kom raskt inntil og fikk reddet opp sko og gps, og fikk Leif opp i vår jolle. Carla og Peter fikk tak i Else, og fikk også etter litt jobbing snudd jolla rundt. Vi dro så tilbake til Conwoyer slik at de kunne få på seg litt tørt tøy! Leif prøvde å starte motoren, en liten 2 hesters Yamaha, og etter noen forsøk startet den – ikke dårlig, den hadde jo gått trill rundt i saltvannet. Etter å ha fått på seg tørre klær gjorde vi et nytt forsøk på å komme inn til havnen – denne gangen gikk det bra! Mens vi spiste og koste oss kom det inn et fransk ektepar fra en nyankommet seilbåt. Etter å ha pratet litt inviterte de oss alle 6 til båten for en liten "nightcup". De hadde en nesten ny 16 meter Amel, en dyr fransk seilbåt og hadde akkurat kommet fra Malta. Vi fikk en del nyttige opplysninger, og en hyggelig prat. I tillegg ble bursdagssangen sunget på fransk! Det ble en sen kveld, og akkurat når vi hadde sagt farvel til franskmennene og satt oss i jolla begynte det å striregne - det ble en våt fornøyelse, men vi kom alle velberget tilbake til båtene. Dagen etter dro Odulphus og Conwoyer videre nordover langs østkysten av Sicilia, mens vi ble igjen en ekstra dag for å vente på at vinden skulle snu, siden vi skulle sørover mot Malta. Det ble en "trist" dag, ikke bare lå vi alene igjen i havnen, men utpå formiddagen begynte det å striregne, og blåse kraftig. Vi kunne ikke reise i land, til det var været og bølgene for voldsomme, så vi satt der i båten, leste bok, spilte Yatzy, laget litt mat og var egentlig glad for at vi slapp å seile i det været. Tror de andre to båtene hadde en relativt frisk tur videre, selv om de hadde medvind mesteparten av veien.

På lørdag snudde både været og vinden til vår fordel, solen tittet frem igjen og selv om vinden var svak, så kom den nesten rett bakfra. Klokken 7 om morgenen dro vi opp ankeret og satte kursen mot Malta – ca 60 nm sør/sørvest fra Porto Palo. Dette blir vår siste lengre seiltur i år!!

Etter noen timer ble vi oppkalt av kystvakten som plutselig befant seg 30 meter unna i en svær båt, de skulle vite hvem vi var, hvor vi kom fra og hvor vi skulle – vi svarte så godt vi kunne, ikke alltid like enkelt å stave Fruen fra Havet, men nå har vi skrevet opp navnet på et ark med Foxtrot, Romeo, Uniform, Ecco, November osv…. det er litt enklere enn å stave det engelske alfabetet, i hvert fall over VHF. Vi fikk "tillatelse" til å forlate det italienske farvann, og utover ettermiddagen nærmet vi oss Malta. Det eneste som skjedde på turen var et besøk av tre delfiner som svømte rundt båten, alltid like morsomt å se på, og vi har ikke sett mange delfiner her i Middelhavet.

Prinsipielt skal man kalle opp Malta havnekontroll når man befinner seg 10 nm unna, det prøvde vi, men fikk ikke kontakt. Vi hørte andre båter fikk kontakt, så etter hvert, etter flere mislykkede forsøk måtte vi konstatere at det er noe galt med vår VHF. Vi har to stk, en håndholdt, den egner seg kun til nærsamtaler, og en fastmontert med antenne i masten – det var denne som sviktet. Vi måtte derfor ta sjansen på å ankomme uanmeldt. Det er 3 marinaanlegg rundt Valletta, hovedstaden på Malta. Vi hadde sjekket prisen på den nyeste, Grand Harbour Marina tidligere, marinaen ligger sør for Valletta i en veldig trafikkert havn med fullt av store handelsskip. Nord for Valletta ligger de to andre, og her er det enkleste tollkontoret for små lystfartøy som oss. Vi dro inn hit, men tollkontoret var stengt for dagen. Vi la oss derfor inn i en marina, Manoel Island Marina og lå der om natten. Neste morgen sjekket vi inn på tollkontoret og på immigrasjonskontoret, siden vi skal være her noen måneder. Så sjekket vi priser på overvintring i denne marinaen, og fant ut at her er det billigere å være, i tillegg kan de ta opp båten for oss slik at vi får vasket og stoffet den. Vi har havnet på et fint sted – søndag gikk vi rundt på oppdagelsesferd, og fant mange båtbutikker – viktig!! – supermarked, internettkafeer, små spisesteder, reisebyråer og andre butikker. I tillegg går det stadig busser inn til Valletta, og om vi ønsker mer sjøliv, kan vi ta en ferge inn til byen! Konklusjonen er at her blir vi i vinter!

Mandag startet "hverdagslivet". Svein Erik begynte runden rundt i båtbutikkene; VHF-en må sjekkes, generatoren har sviktet i det siste, den må repareres. Vaskemaskinen begynner å vaske dårlig, og vi tenker på å kjøpe ny – det må vi slå fra oss, det finnes ikke slike små maskiner å få tak i her på Malta, vi får vente til vi kommer til Italia igjen til våren! Gassbeholderen må fylles, slitne tau må erstattes, båten må vaskes og poleres utvendig på dekk. Teakdekket må skrubbes, tau vaskes osv, osv……. Listen blir så lang som vi ønsker den skal bli!! Alt tar tid, og uka går med til å finne ut ting, starte innkjøpene og bestille flybilletter hjem til jul.

Vi blir her på Malta frem til 8. Desember, da flyr vi hjem til Oslo og blir i Norge til 6. Februar. Vi setter båten på land rett før vi reiser, og vil jobbe med stoffing etc, når vi kommer ned igjen i februar.

For å få litt rutine i dagene har vi bestemt at vi jobber med båten på ukedagene, og tar fri i helgen, så i helgen gikk vi på oppdagelsesturer i nærområdet, spiste middag på restaurant på lørdagskvelden og dro inn til Valletta på søndag. Uheldigvis regnet det og blåste kraftig mens vi var i Valletta, men vi fikk sett en del av byen – neste tur tar vi når solen skinner! Så begynner "hverdagene" med jobbing. Berit begynner å lakke innvendig i båten og starter med toalettet foran. Det er en relativt omfattende jobb, for alt som henger på veggene må demonteres, alle vegger, skap osv må pusses, vaskes med rødsprit, lakkes, pusses, vaskes og lakkes på nytt igjen. I og med at det må gå minst et døgn mellom hvert strøk, ble vårt soverom påbegynt parallelt med toalettet.

Her har vi alle bøkene plassert, og alt måtte ut, også madrassene – nå er det så fullt i resten av båten at vi må smyge oss rundt. Litt håpløst, men alt går i en periode. Svein Erik har jobbet med å få i orden VHF-en, og har sjekket alle deler, og skiftet ny antenne i toppen. Nå håper vi den skal virke bedre, men vi skal få den sjekket med spesialinstrument, for sikkerhets skyld. Varmeveksleren på generatoren er på service, og skal syrebehandles for å bli kvitt all "dritt" som har samlet seg der, og det er påmontert et stort, fint saltvannsfilter, noe som aldri har vært montert på tidligere! Gassbeholderen er sendt av gårde for påfylling av ny gass, nytt revetau til genoaen er innkjøpt (det gamle var for tynt og gammelt), og det som står på programmet nå er å montere ny lanterne i toppen av masten, en kombilanterne med ankerlys og navigasjonslys (grønt, rødt og hvitt). Det systemet vi har i dag er montert nede på rekkverket foran i baugen, og akter på hekken, og er hver på 25W, dvs at vi bruker 75 W hver natt når vi seiler, og det tærer på batteriet. Nå får vi samlet alt i en pære på toppen på 25W, og det hjelper godt.

Været har stort sett vært bra, men det kommer en del regnskyll og såkalt siroccovind fra Afrika, og når det da regner er hele båten dekket av brun, finkornet sand – og ser helt forferdelig ut. Da må vi til med spyling og vasking. Temperaturen ligger rundt 20-25 grader om dagen, og 12-16 grader om natten. Genserne er tatt frem, men fortsatt er shorts og T-skjorte hverdagsplagget! Sosialt er det ganske skralt akkurat nå, det er et par engelske båter her, men de har en tendens til å holde seg for seg selv, og vi har litt problemer med å invitere noen om bord akkurat nå med alt kaoset som er under dekk, men vi får gjøre noen forsøk etter hvert. Uansett så har vi lagt om livsstilen slik at vi står tidlig opp, og legger oss tidlig. Det er jo mørkt i 18-tiden, og da er det lesepause med en god bok, så middag og litt rødvin, kortspill eller Yatzy og så til sengs. Innimellom prøver vi å høre på kortbølgeradioen på nyheter fra Norge, men enten så er mottaksforholdene dårlige, eller så er nyhetene så dårlige at vi skrur av! Det er deilig å slippe å høre på alt det håpløse politikerne driver å krangler om!

Nå er det 4 uker til vi reiser hjem til Oslo, og enten blir det et kort reisebrev til her fra Malta, eller så blir det en oppsummering når vi kommer hjem. Svein Erik har laget en egen side, "kapteinens side", med sine kommentarer fra turen så langt. Denne legger vi inn før jul. Vi gleder oss til å komme hjem, treffe alle kjente, og ikke minst Inger Marie – nyankommet barnebarn, som ble født 3. November! Vi gleder oss også til jul, vinter (og snøslaps)!

Ibiza – Sardinia
September 2003

Vi lå i to dager i marinaen på Ibiza og ventet på bedre vær. Vi brukte tiden til å rusle rundt og titte i båtbutikker, handle mat, skrive og sende reisebrev og fikse litt i båten. Vår plass på marinaen var helt ytterst, så hver gang vi skulle inn i byen måtte vi gå i 10 min – på den måten fikk vi ihvertfall litt mosjon. Det blir mye stillesitting ombord når vi er underveis, så vi benytter enhver anledning til å få oss en spasertur. Noen båter har med seg sammenleggbare sykler, det ser ganske smart ut, man får jo sett litt mer av området, men det tar mye plass ombord. Noen surrer syklene fast på dekk, men de ruster veldig fort! Været ble bedre, og vi tok turen videre over til Mallorca, og Palma. Det var en 10 timers tur i motvind og relativt høy sjø, men solen skinte! I Palma lå vi en dyr, men sentral marina midt i sentrum. Vi fortøyde båten, tok oss en dusj og strøk avgårde på byen. Svein Erik hadde en gang for ca 20 år siden vært i Palma og besøkt en spesiell bar der de kun serverte fruktdrinker og spilte opera, og hele baren var pyntet med frukt. Denne baren skulle vi finne igjen! Svein Erik hadde fått et kart over byen når han sjekket inn i marinaen, og hadde også fått en grov forklaring på hvor denne baren lå i gamlebyen. Vi gikk en runde i gamlebyen og etter en stund fant vi den diskrete inngangsdøren til baren som het Abaco, men den var ikke åpen enda så vi bestemte oss for å spise middag først.

Etter middag gikk vi tilbake – da var den åpen. Et merkelig sted, et gammelt herskapelig hus der man kom rett inn i et stort rom med gamle fine møbler, søyler og fullt av frukt, blomster og stearinlys, og en stor bardisk. Det var muligheter for å sitte ute i en bakhage. Det var også en trapp opp i annen etasje der det var små stuer, malerier på veggene og fine gamle møbler. Det var nesten som å komme inn i et rikt hjem! Da vi ankom var det relativt lite mennesker der så vi ruslet rundt og så oss omkring mens vi lyttet til operamusikk. Svein Erik sa at det var nesten som for 20 år siden, men han synes det var litt mindre fruktdekorasjoner.... Vi satte oss ned og bestilte en drink – den kostet 14 euro, dvs ca 120 nok pr stk – det var dette de tjente penger på! Morsomt sted å ha vært på, helt uvanlig og veldig stemningsfullt!

Dagen etter dro vi videre til Mallorcas tryggeste havn, Porto Colom. Her lå vi for anker mens vi ventet på at den neste "uværsbølgen" skulle passere! De innfødte i Porto Colom påstår at dette er fødebyen til Christopher Columbus (derav navnet), men de har ingen håndfaste beviser på dette. Byen er relativt liten (en handle,- og resturantgate), en liten "gamleby" og en del med flere hoteller. Byen er "adoptert" av tyskere, og det var fullt av tyske turister og seilbåter. Været var variert, men mye vind, regnskyll og torden om natten, og ok vær på dagen. Vi lå ved siden av en norsk seilbåt, og ombord var det en nordmann, Olav Borgen fra Kristiansand, som vi hadde litt kontakt med. Det er en stund siden vi har truffet norske seilbåter nå. Han seilte rundt i området og skulle i slutten av sept legge båten på Menorca for vinteren. Hyggelig med litt selskap selv om det blir for korte perioder. Vi ble i Porto Colom i 4 dager før vi tok strekket over til Menorca – ca 60 nm og 9 timer. Det var relativt lite vind i starten, men de siste 3 timene kunne vi seile. Vi kom frem til Mahon, hovedstaden på Menorca, dvs vi la oss til for anker i en liten fjorarm i innseilingen til Mahon som heter Cala Teulera. I løpet av natten blåste det opp igjen og i 5-tiden om morgenen vekte Svein Erik meg med beskjed om at vi var i ferd med å dregge. Opp på dekk og starte arbeidet med å få opp ankeret. Etter vår "hendelse" med avrevet vinsj har vi fått kjøpt en spesialkrok som er festet til solide tau. Kroken festes til kjettingen og tauene festes i kryssholtene foran. På den måten avlaster vi vinsjen fullstendig, men det er litt arbeid å feste og løsne "arrangementet". Etter litt tid kommer ankeret opp full av noe svart som er surret rundt – det viser seg å være en gammel regnjakke i tykk, stiv plast, samt et tau som henger rundt! Vi får fjernet alt, og ankret opp på nytt. Nå ligger vi bedre! Dagen etter blåser det kraftig – opp til 22 m/s i kastene, dvs liten storm. Vi tør ikke forlate båten, så vi finner på ting ombord for å få tiden til å gå. Utpå ettermiddagen løyer det litt og vi kjører ut et ekstra anker for å være sikker, samt for å avlaste hovedankeret litt. Dagen etter, som er en lørdag tar vi sjansen på å forlate båten og tar en jolletur inn til byen, ca 30 min tur med jolla. På vei inn til byen ser i at det ligger noen ledige gjestebøyer litt nærmere byen og vi vurderer å flytte. I byen går vi en tur rundt, handler litt mat og får tak i et kart. Så drar vi tilbake til båten. I bukten der vi ligger er det et gammelt fort, og vi bestemmer oss for å utforske dette før vi flytter båten. Det blir noen timers rundtur mellom gamle falleferdig bygninger og murer! Søndag morgen drar vi inn for å finne en bøye – vi har kjemeflaks, for akkurat den bøya vi hadde sett ledig dagen før ble akkurat "okupert" av en annen båt, men samtidig dro det en båt slik at vi kunne dra rett inn og legge oss til en bøye som lå veldig beskyttet til inne i en liten vik (Cala Llonga). Værutsiktene er forsatt dårlige, så vi bestemmer oss for å leie en bil på mandag og reise rundt på øya. Som sagt så gjort. Vi leide en liten Renault til 24 euro/dag (ca 200 nok) og dro tvers over øya til den andre store byen Ciutadella, ca 5 mil kjøring. Ciutadella var opprinnelig hovedstaden på øya, men pga de flotte havneanleggene i Mahon var den nå overført til Mahon. Ciutadella var en hyggelig liten by, men smale gater og gamle hvite hus. Vi ruslet rundt der en stund og spiste lunch før vi dro videre. Vi hadde plukket oss ut to arkeologiske steder vi besøkte med gamle rester av tidlig bosetting – mye stein, men interessant! Så tok vi en tur til nordkysten til en liten by som heter Fornells, skal være et vakkert sted med litt "vill" natur med forrevne klipper og lite vegetasjon. Når vi kom dit blåste det "hunder og katter" og det var overskyet, så det ble kanskje litt feil inntrykk – det minnet oss om høyfjellet, eller en forblåst plass i NordNorge, ikke om et turiststed på Menorca!! Det er store kontraster på øya, og det er jo gøy å få med seg.

,Nå begynte værprognosene å se bra ut, men vi bestemmer oss for å bli en ekstra dag for å la sjøen få en sjanse til å roe seg litt, og unngå alt for mye bølger. Neste etappe over til Sardinia er på 200 nm og vi må ta en nattseilas for å komme dit. Onsdag setter vi avgårde i 06.30 tiden, mens det enda er mørkt. Det er en del dønninger, men det blåser bra og vi kan seile de første timene. Så dreier vinden og tilslutt dør den ut!! Resten av dagen og hele natten blir det motring, men det blir en behagelig overfart! Dagen etter i 12-tiden ser vi en liten øy sør for Sardinia – Isola de San Pietro. Vi seiler inn i krystallklart vann til den lille byen på øya som heter Carloforte. Her legger vi oss i en ny marina, nesten uten båter. Nå har vi tilgang på strøm og vann – så vaskemaskinen blir satt igang og båten blir spylt og rengjort for salt og skitt. Vi får besøk av et nederlandsk par som forteller at de ligger på en offentlig brygge litt lenger unna, gratis (men uten strøm og vann), så dagen etter legger vi oss på samme sted etter å ha fylt opp vanntankene og med fulle batterier. Ser ingen grunn til å betale 2-300 nok hver natt når man ikke må! Etterhvert dukker det opp enda et par båter på brygga og vi får en hyggelig prat med flere nederlandske seilere. Alle legger merke til hverandres båter, og disse hadde vi sett (og de sett oss) i Mahon tidligere, og dermed slår man av en prat. Noen ganger hadde det vært hyggelig hvis vi hadde funnet noen båter som skulle samme vei som oss, for å ha litt selskap, men sålangt har vi stort sett gått forskjellige retninger, eller vi reiser før eller senere enn de andre. Svein Erik og jeg trives godt sammen og har overraskende sjelden "heftige diskusjoner eller krangler", men det er godt å ha noen andre å prate med innemellom!

Det er hyggelig å komme til Italia, selv om kommunikasjonen er litt vanskelig, for i Carloforte er det få som snakker engelsk, og vår italiensk er heller mangelfull! Byen er heller ikke preget av turisme, ligger vel litt utenom alfarvei, da man må ta ferge til neste øy for å komme over til Sardinia, og flyplass finnes ikke. Lørdag er det strålende sol, og vi bestemmer oss for å finne en strand der vi kan ligge og sole oss og bade – det har vi enda ikke gjort på turen vår. Vi trasker av gårde (mosjon!) og finner en liten strand der vi koser oss noen timer. Så tar vi lørdagskvelden på byen. De andre kveldene har det vært relativt dødt, men siden det er lørdag har alt som kan krype og gå tatt turen til byen og spaserer rundt i den ene gaten der det er resturanter og butikker – skikkelig liv, med italienske jenter og damer ordentlig pyntet for kvelden! Vi satt på en liten fortauspizzeria og spiste pizza, og så de samme menneskene passere opp og ned gaten gang på gang – det var lørdagsunderholdningen i Carloforte!

Søndag var det farvel til Carloforte, og vi dro videre. Vi dro til en liten bukt med krystallklart vann og en liten strand. Her ankret vi opp og badet og koste oss. Det var en rolig og stille natt, helt alene i bukten. Mandag dro vi videre et par timer til en liten plass som heter Nora. Det er en gammel romersk by som er gravd frem, og de jobber fortsatt med å grave frem flere ting. Vi ankret opp rett utenfor og tok jolla i land, tok en sightseeingtur rundt og så på de gamle søylene, mosaikkgulvene, steinmurene og gatene som romerne hadde bygd. Gøy, og godt bevart! Tilbake til båten tok vi et bad og dro så videre til Cagliari, sagt å være den eldste byen i Europa. Cagliari er en relativt stor by, og har en diger havn med mange marianer og en stor komersiell havn. Vi har blitt litt "tøffere" i det siste, og tar derfor sikte på indre havn der fergene og losbåtene ligger. Der har vi sett i pilotboken at det er mulig å ligge hvis det er plass. Ytterste molo er helt tom (sesongen er på hell) og vi legger oss her. Det er ikke strøm og vann her, men det trenger vi ikke, med eget strømaggregat og1000 liter vanntanker – det holder en stund! Kaia er full av fiskere, de sitter her hele dagen og halve natten, og innimellom får de noen bitte små fiskepinner – utrolig interesse for fisking, det har vi sett overalt hvor vi har vært. Dagen i dag brukes til å skifte olje på motoren og skrive reisebrev. Vi blir her noen dager – skal være noen fine arkeologiske museum her, og byen er så stor at det er mye å finne på.

Spania – Islas Baleares
August-September 2003

Det gikk forbausende greit å skaffe en ny ankervinsj i Cartagena. Rett ved marinaen lå det en butikk som i utgangspunktet solgte små båter og dykkerutstyr, men kunne skaffe det meste! Svein Erik fikk bestilt en ankervinsj av merket Lofrans Tiger, 1200 w, litt kraftigere enn den gamle. I tillegg bestilte han en fjernkontroll, slik at det er mulig å stå i cocpit og styre vinsjen opp og ned. Det kan være greit hvis man er alene i båten. Han fikk også ordnet med montører til å montere den. Det er enklere enn å gjøre det selv – vi har riktignok mye verktøy med oss men ikke påtenkt slike oppgaver. Vi kom til Caragena på mandag ettermiddag, vinsjen ble bestilt på tirsdag og levert på onsdag. På torsdag startet monteringen. Da viste det seg at kjettingen som vi hadde var tilpasset den gamle vinsjen som var engelsk, og med tomme-mål. De nye vinsjene er basert på metrisk system – vi hadde et lite problem! Enden på visa ble at vi kjøpte ny kjetting, det var klart enklest og raskest. I tillegg fikk vi en god pris på kjettingen – ca 2000 NOK for 50 m kalibrert kjetting, det er greit nok. Nå har vi også 50 m reservekjetting til de andre ankrene våre! Når beslutningen om ny kjetting ble tatt startet monteringen. Det var 2-3 karer på dekk hele formiddagen og monterte, og etter siesta kom to elektrikere og monterte det elektriske anlegget. Vips så var alt i orden, og atpåtil reiste en montør avgårde fredag morgen for å hente vår nybestilte kjetting slik at vi kunne reise videre – service!

Mens vi ventet på vinsjen var vi turister i Cartagena. Vi lå i en fin marina rett ved hovedgaten, og det var et flott, gedigent område med restauranter, palmer, flotte gatelys og skulpturer som frontet byen. Vi fikk tak i et kart og gikk på oppdagelsestur. Byen bestod av en fin hovedgate med butikker og et par restauranter, resten av byen var smale gater med slitne hus, og mange tomter der husene var revet – utrolig rar by. Det var en del gamle rester etter romertiden, bl.a holdt de på å grave ut et gammelt romersk teater. På en "haug" som lå midt i byen hadde de også drevet med litt utgravinger slik at det lå rester av søyler, brønner, kvernsteiner etc spredt overalt mellom tomme ølflasker og søppel, merkelig!

Cartagena er også Spanias marinebase, så vi så mange marinebåter og det kom t.o.m inn en ubåt en ettermiddag. Hver morgen kl. 08.00 ble det spilt fanfare og blåst av et kanonskudd – da var det flaggheising. Det samme gjentok seg hver kveld, dog da ca kl 20.40. Vi må innrømme at vi ikke tar flaggreglene like alvorlig nå på tur som vi gjør hjemme. Stort sett henger flagget opp hele døgnet – ikke etter boken, men veldig enkelt! (Dog ikke KNS-flagg, men det mindre "kravstore" Valdresflagget).

Et par kvelder spiste vi middag ute, og prøvde oss på ulike små tapasretter, noen gode, andre litt mindre gode! Fredag i 12.00 tiden dro vi videre, med ny ankervinsj og ny kjetting – godt fornøyde. Det var relativt lite vind så vi motret oss avgårde til Torrevieja. Der var det en relativt stor havn og vi kunne teste ut ankervinsjen for første gang – det gikk bra selv om vi ikke hadde hatt tid til å merke kjettingen med 5 og 10 meters merker, og derfor var litt usikker på hvor mye kjetting som var ute.

Dagen etter dro vi raskt videre 60nm til vår siste stopp på fastlands-Spania, Moraira. På veien dit passerte vi Almeira, der var det en stor skogbrann og 2 Catalina brannfly fløy frem og tilbake mellom brannen og havet for å fylle vann til slukningsarbeidet. Vi hadde orkesterplass mens vi passerte bukten der flyene landet på sjøen med en eller annet slags luke under buken av flyet som fyltes med vann mens flyet suste rett over vannflaten en kort stund før de tok av igjen mot brannstedet og slapp ut vannet. Slik fortsatte de i time etter time.

I Moraira fikk vi lagt oss longside på en brygge og dro avgårde for å finne en matbutikk og sjekke inn. Det er alltid en prosedyre å sjekke inn, (og det må gjøres i alle havner unntatt når man ligger for anker), skjemaer må fylles ut og pass må vises, men det må vi bare leve med og ta med et smil.

Moraira er tydeligvis en turistby, og vi ankom på en lørdagskveld, så etter handleturen og en rask dukkert i sjøen tok vi en tur inn for å spise litt mat og se på livet. Det var en hyggelig kveld, og jeg setter forsatt pris på å gå rundt på kvelden i T-skjorte uten å fryse!!!! Har hørt rykter om at det har vært varmerekord i syd-Europa i sommer. Vi har ikke merket det, jeg tror det er annerledes i båt, det blåser alltid litt, og i tillegg har vi jo lengtet etter varme i hele sommer, så når det først blir varmt så kan vi ikke klage!! I Gibraltar kjøpte vi også en vindtrakt (windscoop) som er laget i Sveits, og er veldig avansert. Den er delt inn i 4 deler slik at den fanger vinden uansett hvilken retning det blåser. Denne har vi montert opp i luken over sengen vår, og hver natt blåser det frisk vind rett i ansiktene våres – deilig!

Dessverre ble natten i Moraira relativt støyete – helt frem til kl 03 spilte de diskomusikk på full guffe slik at det ljomet over hele byen. Svein Erik sover med "sov-i-ro" i ørene og merker lite, men jeg klarer ikke det. Når musikken endelig stoppet hørte jeg stemmene til alle fiskerne som stod og fisket langs kaia (de har en eller annen selvlysende "dings" foran på stanga slik at de ser hvor den er når de skal kaste)– det ble lite søvn den natten. I tillegg kunne vi fortsatt se flammene fra åsen der det brant kraftig fortsatt, tross i slukningsarbeidet.

Dagen etter dro vi relativt tidlig videre – målet var å komme til Ibiza. Vi gikk rett ut i det perfekte seilværet – 5-12 m/s og slør. Vi satte opp storseil, genoa og mesanen og seilte avgårde, i perioder oppe i 8 knop. Det stilnet litt midt på dagen, men så snudde vinden og vi kunne fortsette seilasen med slørevind fra den andre kanten. Det var en topp seildag, bra vind og rolig sjø. Etter ca 52 nm ankom vi Ibiza. Vi hadde sett oss ut en liten bukt (såkalt cala) som vi hadde tenkt å ankre opp i , men den var så full at vi dro videre nordover og fant til slutt en litt vid bukt som vi ankret opp i . Der ble det bading i sjøen, litt hvitvin og middag ombord. Natten ble igjen slitsom, ikke pga støy, men pga dønninger. Det er utrolig slitsomt å ligge for anker når vinden går en vei og bølgene går en annen. Hele båten vrir og ruller på seg, og det er vanskelig å ligge stille i sengen. Det husker opp og ned, og vi må ta litt spenntak for ikke å trille sideveis. Det å ligge på siden er helt umulig – da triller vi oppå hverandre! Så klokken 7 om morgenen ser vi på hverandre og bestemmer oss for å stå opp, vente på lyset og dra videre. Vi plukker ut en ny cala som kun ligger to timer unna. Hit drar vi og kaster anker, bestemmer oss for å ta det helt piano, bade og kose oss (kanskje tom sove litt!) . Denne dagen blir veldig bra med bading, lesing og lett slumring i solen – feriefølelse. Vi er nesten alene i bukten og det er rolig og fredelig. Men vi må videre, og målet er å seile en kort strekning på en time ned til Formentera (liten øy sør for Ibiza) kun for å titte litt og bade litt, før vi dro videe nordover langs Ibiza på vestsiden av øya. Da vi ankom en liten bukt vi var blitt anbefalt av et norsk par vi traff i Cartagena kastet vi anker og rodde en tur i land på en strand for å gå en tur, få litt mosjon. Vi ruslet rund og svømte litt før vi dro tilbake til båten. Der så vi en Bavaria 36 ligge nesten oppe i oss, og innen vi hadde fortøyd jolla og kommet inn i vår egen båt lå den mot baugspydet vårt! Båten hadde drevet av, og ombord var det en 12-13 år gammel tysk gutt, alene. Han prøvde så godt han kunne å redde situasjonen, men det er jo ikke enkelt. Vi tok tak i båten og fortøyde den langs vår båt i påvente av resten av mannskapet som var på land. Vi var litt bekymret for at kjettingen til den andre båten hadde lagt seg over vår og ville føre til problemer. Etter en times tid (tror den unge gutten følte det som en evighet!) kom far svømmende mot båten!! Han ble selvsagt glad for at situasjonen var under kontroll, men virket litt stressa – ankeret hadde jo sittet fast når han dro!! De kom seg løs, og kjettingene hang heldigvis ikke i hverandre! Siden været var bra,og det var over lunchtid bestemte vi oss for å bli i den fine bukten over natten i stedet for å reise videre. Det var ikke det smarteste vi har gjort. Ut på ettermiddagen begynte det å striregne, men det var ok for båten fikk vasket av seg litt saltvann. Verre var det at det begynte å blåse kraftig opp, og det lynte og tordnet. Sjøen var heldigvis relativt rolig uten for høye bølger. Ut over kvelden stoppet regnværet, men vinden fortsatte. Flere båter begynte å drive av og måtte ankre opp på nytt. Vi spiste middag og fant ut at vi ville slå ihjel noen timer med å se en film på DVD. Vi plukket ut Apokalypse Nå (utvidet til over 3 timer) og så på denne mens det blåste 15 sekmeter og lynte stille (kornmo) overalt på himmelen (pluss to kraftige lynnedslag på øya like ved oss). Det var en merkelig stemning og sitte å se en slik film i lyn og vind! Etterhvert drev enda flere båter av. Vi hadde ankret opp relativt langt uten i bukten, og de fleste båtene lå foran oss. Derfor var vi litt ekstra oppmerksomme for å unngår flere "besøk" på vår båt. Vi har ankervakt på GPSen, den viser hvordan vi ligger plassert. Plutselig ser vi at vi også har dregget 15-20 meter, men har fått nytt ankerfeste og sitter fast igjen, men det gjør oss litt usikre, og vi bestemmer oss for å holde vakt om natten. Vi avslutter filmen halvveis, og går til sengs. Vi deler på vaktene, og står opp minst hver ½-time for å sjekke hvordan det går. Heldigvis gikk alt greit, vi sitter fast på ankeret, men det er noen båter som må ankre opp flere ganger i løpet av natten. Det er ikke gøy!....

Nå har vi fått nok, og neste morgen drar vi til Ibiza for å legge oss inn i en marina nord for Ibiza by til det dårlige været er over. Det blir en strekning på 12nm, (ca 2 t) i høy, krapp sjø og motvind. Båten blir igjen nedsprøytet av saltvann over det hele, men denne gangen hadde vi ihertfall sørget for at luker var stengt og ventiler snudd i riktig retning!!
Det var godt å komme inn i marinaen og få anvist plass. Igjen ligger vi på en plass med såkalt pickupline, og mens vi fortøyer båten setter Svein Erik propellen i revers for å unngå at vi dunker i brygga med baugen. Vi er så opptatt med å feste aktertauet at vi (les SE) glemmer at motoren står i revers og vips, et hjelpetau til pickuplinen setter seg bom fast i propellen!! Heldigvis ligger vi jo godt fortøyd så det er bare å sette seg ned og tenke litt! Så tar vi frem dykkermasker og tar hver vår andel av å dykke under båten og få løsnet og skåret løs tauet. Etter mange dykk fikk vi endelig skåret oss løs, tauet hadde surret seg veldig godt rundt propellakslingen!. Vi lærer bestandig noe nytt, og gjør stadig noen bommerter! Ellers er marinaen dyr og fin, men jeg tror dette er et sted for eldre turister, ser veldig få unge her – kanskje Ibiza by er stedet for ungdomskulturen?! Det er meldt dårlig vær et par dager med vinden rett NØ, dvs rett den veien vi skal videre til Mallorca. Vi blir derfor her et par dager!

Portugal – Gibraltar - Spania
August 2003

Etter å ha "rundet" hjørnet i Portugal, havnet vi i en marina i en by som heter Vilamoura. Marinaen var kjempediger og kjempedyr, vi betalte over 50 euro, dvs ca 450 NOK for en natt.

Vi lå sentralt, midt inne i havnen med byen rundt oss på alle kanter. Det er en skikkelig "rikmannsturistby" med gedigne 50-80 fots motorbåter med "flere etasjer og flighbridge" på toppen, og alle de "viktigste" butikkene i byen var der; Boss, Kelvin Kleine, osv......
Vi spiste middag i byen og dro så fort vi kunne neste morgen, har mer sans for små fiskelandsbyer!!

Vi hadde bestemt oss for å ta en nattseilas for å komme litt raskere og lengre avgårde. Målet var å komme ned til starten av Gibraltartredet i løpet av et døgn. Dagen gikk bra, med grei vind og seilene oppe. Om kvelden hadde vi radar på for å sjekke fiskebåter og transportbåtene. Så klokken 03 om natten, rett før slutten av Berits nattevakt begynte det å blåse skikkelig, det gikk fra 10 m/s og opp til over 20 m/s i løpet av kort tid! Vi hadde storseil og mesan (lite seil på masten bak i båten) oppe og motoren i gang siden vi gikk på kryssen (vinden forfra!). Bølgene ble høye og krappe, og det var lite trivelig. Svein Erik ble purret og kom opp på dekk med bustete hår og søvn i øynene og lurte på hva som skjedde! Så var det bare å ta ned mesanen og legge oss litt ned i vinden for å få litt roligere bevegelser i båten.
I tillegg hadde vi igjen gjort en tabbe med å ikke sikre båten skikkelig for vannsprut, slik at ventiler stod snudd feil vei, og noen takluker var ikke ordentlig lukket! Vi fikk inn saltvann ganske mange steder i båten – igjen. Vinden forsatte å blåse helt frem til i 11-tiden dagen etter, men bølgene roet seg etterhvert som vi kom nærmere land. Etter 150 nm kom vi frem i 12-tiden til Barbate, siste marina før Gibraltar. Her var det god plass, tilgang på strøm og vann og det var igjen på tide å vaske båten både innvendig og utvendig!! Vi var veldig godt fornøyd med at turen var over. Vi vet at båten tåler det røffe været, men siden vi ikke er kjent med værsystemet her nede, og værmeldingen ikke hadde sagt noe om den tøffe vinden, så er vi alltid litt usikker på om vinden blir enda tøffere eller om den roer seg ned!

I Barbate treffer vi på våre østerriske båtvenner igjen, og har en hyggelig kveld sammen med dem. Neste morgen er det en strålende dag og vi bestemmer oss for å dra de 35nm videre til Gibraltar sammen med østerrikerne. Vinden er rett i mot oss hele tiden så det blir en motortur.

Når vi kommer inn i den smaleste delen av Gibraltarstrømmen møter vi tidevannet og strøm. Svein Erik prøver å gå inn nærmere land der sjøen ser rolig ut. Det er en skikkelig tabbe, for plutselig gjør vi 2,5-3 knop, mens østerrikerne går lenger ut og fosser forbi oss! Vi bestemmer oss for å legge oss på "hjul" og det er smart! Etterpå ble vi fortalt at vi skulle gå der sjøen ser mest urolig ut, der er det minst motstrøm – nyttig lærdom! Etter 6 timers motring legger vi til i Queensway Quay Marina, midt i sentrum av Gibraltar. Vi må først tolles og klareres inn, men det gikk greit. Gibraltar er med i EU, men Spania godkjenner ikke dette, og derfor er det strenge regler for innklarering her!

Vi blir i Gibraltar i en uke, dette fordi vi får spesialsydd en solskjerm over cocpit, noe som beynner å bli kjærkomment siden solen steker, og vi har 30-40 grader i skyggen. I tillegg kjøpte vi en "vindtrakt" som festes i luken foran i forpiggen og som fører vinden ned i båten. Fungerer kjempefint. Dagene går fort, vi er på sighseeingtur rundt i Gibraltar, fikser en del små ting på båten og kjøper litt båturstyr. Både marinaen og byen er veldig hyggelig. Marinaen er relativt rimelig å ligge i, og alt er ryddig og ordentlig. Byen er liten og enkel å bli kjent i, med små trange gater. Egentlig er hele Gibraltar et stort fort, med murer og trange gater, selv om de har fyllt ut en del av havnen for å bygge hoteller og dyre leiligheter. I hovedgaten var annenhver butikk sprit og tobakkbutikk, der de solgte rimelige varer uten tax, og brorparten av de andre butikkene solgte enten T-skjorter og souvenirer eller elektronikk!

I Nazare hadde vi truffet en norsk båt med 3 voksne par i fra Bergen. Disse traff vi igjen i Gibraltar, dvs 4 av dem, Rolf, Eli, Linda og Knut, de to siste hadde reist hjem. Det var hyggelig, og vi hadde en veldig hyggelig middag sammen, inkl. våre østerriske venner som heter Eri og Nenad. Eri og Nenad dro etter et par dager videre, mens vi jo måtte bli til solskjermen var ferdig sydd. Linda og Knut forsvant tilbake til Norge, mens Eli og Rolf, som eier den norske båten, ble igjen noen dager. De hadde bestemt seg for å legge båten der i 6 mnd – kjekt med en "hytte" i Gibraltar! Onsdag kveld hadde vi avskjed med Rolf og Eli, de skulle en tur hjem til Bergen, og vi kunne endelig reise videre oppover Spaniakysten. Vi fikk overlevert en rest av norsk geitost (kjøpt på Hardangervidda), to norske ukeblader fra juli og en pocketbok! Rene julekvelden! Torsdag morgen sto vi opp tidlig (dvs i 7-tiden, mens det enda er mørkt!), klargjorde båten, betalte havneavgiften og dro til en annen marina for å fylle diesel. I Gibraltar er diesel rimelig, vi fylte 500 liter og betalte ca 2,80 NOK/l. Litt før kl 10 reiste vi avgårde, havet var blikk stille og ingen vind. Vi var begge enige om at Gibraltar var et veldig fint sted å besøke, og at vi skulle ta en tur innom der på vei ut igjen neste år!

Det ble en motortur til Fuengirola, ca 53 nm. Det er ok å sitte i båten i kun bikini og badebukse. Nå har vi pakket ned votter, luer og ullgensere – håper det blir en stund til vi trenger dem igjen!. Et par timer før vi var i havn stoppet vi båten, slang ut et tau som sikkerhet og tok hver vår svømmetur rundt båten – deilig avkjøling. Inne i Fuengirola, 8 timer seilas, fikk vi beskjed om at det ikke var plass i havnen, men at vi kunne ligge der over natten. Litt synd, for vi hadde planlagt å leie en bil en dag og besøke "gamle tomter". Svein Eriks foreldre har bodd rett sørvest for Fuengirola i 15-20 år, og SE er godt kjent i området. I stedet ble det å ligge der en natt. Vi tok en tur inn i byen for å spise middag, se oss litt rundt og tidlig til sengs. Neste morgen dro vi avgårde, det var overskyet og litt tåke. Vi ble litt oppgitt, når skal vi få stabilt, godt vær?. Målet var å dra ca 50-60 nm videre østover og ligge for anker for en gangs skyld – deilig å kunne bade og svømme rundt båten. Været ble gradvis dårligere og vinden økte, etterhvert økte den opp til 15-20 m/s og det ble mer og mer svarte skyer og krappe bølger. Etter 30 nm bestemte vi oss for å finne en havn, enda det var tidlig på ettermiddagen. Bedre det enn å slite seg videre, uviss på utviklingen. Det var ingen varsler på Navtex, så vi hadde sparsommelig med værprognoser. Derfor havnet vi i 14-tiden i en liten havn som heter Puerto Coleta de Velez. Svein Erik kaller opp havnekapteinen, og vi får presset oss inn på en plass mellom to båter. Her i Middelhavet er det vanlig å legge til med baug eller hekken inn til brygga, og med såkalte pickup-lines til å fortøye bak med. Dette prøvde vi første gang i Gibraltar med en rolig og instruktiv marina-ansatt som fortalte oss systemet. Nå hadde vi litt erfaring , og i tillegg med litt hjelp fra en havneansatt fikk vi fortøyd skikkelig. Det er alltid litt spennende å fortøye, særlig når vinden blåser! Ettermiddagen og kvelden blir brukt til en spasertur for å finne telefonkiosk for å ringe hjem til foreldre og barn, samt en enkel middag før vi stuper i seng. Dagen etter er det rolig vind igjen og vi motrer oss tålmodig videre. Siden vinden er såpass svak bestemmer vi oss for å ankre opp denne kvelden. Vi legger oss utenfor en strand etter en 70 nm seilas ved en by som heter Puerto de Adra. Endelig kan vi bade fra båten, det er minst 23 grader i vannet, deilig. Utover kvelden blir det en del bølger, mens vinden kommer på tvers av bølgene, så for å unngå at båten ruller for mye bestemmer vi oss for å ro ut et anker bak slik at båten holdes fast mot bølgene. Natten blir litt urolig og vi våkner begge tidlig. Kl. 7 hører vi et kraftig smell og kjettingen foran raser ut! Svein Erik spretter ut på dekk, får festet kjettingen, og konstaterer at ankervinsjen har røket tvers av i to deler! Riktignok visste vi at vinsjen var gammel og et svakt punkt på båten, men ergelig var det. Så var det å begynne å ro ut for å trekke opp akterankeret. Det gikk relativt greit, selv om det er litt spennende å få inn ankeret fra en jolle som hopper opp og ned i bølgene. Så begynte den større jobben med å trekke inn 30 meter kjetting og 30 kg anker for hånd. Svein Erik kjører båten opp langs kjettingen mens Berit trekker inn. Etter litt om og men, og felles trekking på slutten fikk vi ankeret opp – uten at Svein Erik har fått ryggproblemer!! Så nå er neste oppgave å planlegge ruten slik at vi havner på et potensielt sted for innkjøp av ny vinsj. Cartagena er et slikt sted, men ligger såpass langt unna at vi må ta en stopp underveis – da i en marina. Dagen blir kjempefin, med skikkelig medvind og vi kunne seile, uten støtte av motor deler av dagen! Etter 72 nm havner vi i en marina i Puerto de Garruca som var full, og vi ble fortalt at vi måtte ankre opp inne i havnen – det var jo litt tungvint uten vinsj, så vi fikk tegnet og forklart at vi hadde problemer og fikk tilslutt en plass ved en lastekai under forutsetning at vi dro tidlig neste morgen. Som sagt så gjort, og neste dag dro vi videre i relativt svak medvind de 50 nm som gjensto til Cartagena. Nå ligger vi her i marinaen og Svein Erik har gått for å sjekke om noen kan skaffe oss en ny ankervinsj!

Irland-Spania- Portugal
Juli-August 2003

Vi blir liggende i Kinsale i litt over en uke. 5 dager blir vi liggende på svai, med mye dårlig vær, vind, regn og litt oppholdsvær innemellom. Det er en fin anledning til å sjekke vårt nyinnkjøpte "superanker", og det sitter som spikret selv om vi hadde mye stri strøm, og vinden i perioder er oppe i 15-16 m/s. Dagene gikk med til å handle inn litt mat, ta små sightseeingturer i byen sammen med Svante og Anette (våre nye svenske venner) samt det viktigste – sjekke værmeldinger og værprognoser. Svante, er god på kortbølgeradio, og lærer oss en hel del. Vi får lastet ned noen nødvendige filer på internett, og nå kan vi hente inn gode værfaks over radioen, fra 24-72 timers prognoser. Veldig nyttig, og et meget godt supplement til Navtexen som vi har fra før. Etter utallige tolkninger av diverse værprognoser, samt sjekk på internett og hos havnekapteinen bestemmer vi oss for å reise over Biscaya på fredag formiddag. Svante har fått sin kone, Anette ned som mannskap, og vi starter samtidig etter å ha bunkret diesel og vann. Svein Erik fikk overtalt sjåføren av en dieselbil som leverte diesel til fiskebåtene til også å levere til oss, da ble prisen lavere, dvs på marinaen kostet den 0,67 euro, mens vi betalte 0,39 euro, nesten halv pris!!

Over Biscaya
Det er ikke fritt for at vi har gruet oss litt til å krysse Biscaya. Vi har lest mange historier om hvor tøffe forholdene kan være, med mye bølger og lumske vinder. I utgangspunktet er målet La Coruna i Spania. Dag 1 starter greit, med litt sol på formiddagen, og slør (vinden inn fra siden). Bølgene var der, men ikke plagsomme. Vi bestemte oss for å dele inn nattevaktene i 3 timers vakter, Svein Erik startet fra kl 21-24, Berit tok neste vakt fra 24-03, Svein Erik fra 03-06 og Berit fra 06-09. Dette fungerte greit. Dag 2 var solrik, men med mye vind og bølger. I perioder seilte vi i over 8 knop, og det er mye for vår båt. Vi beveger oss gradvis mot 10 grader vest, der vi så vil legge kursen rett sørover mot Spania. Jeg synes det er slitsomt å seile i mange timer med mye bølger og høy fart. Båten er i konstant bevegelse, og det er en utfordring å lage og spise mat! Jeg setter stor pris på antisklimatter! Alle ingredienser som må hentes frem for å lage maten sklir i alle retninger, så det krever en del kreativ tenking for å få plassert ting slik at man unngår at alt havner på gulvet før måltidet er ferdig laget. Er det skikkelig urolig må jeg holde på grytene for at de ikke skal hoppe av komfyren (selv om det er slingrekant og "holdefester" på hver side av grytene).

Matstellet ble enkelt, brød til frokost salat til lunch, og ferdiglaget pizza eller gryterett til middag. I en periode med rolige forhold laget jeg ferdig en del mat slik at det bare var å varme det opp senere. Maten blir inntatt i plastboller slik at den ikke sklir av! Det er heller ikke enkelt å gå på do når man må ta av seg fullt regnutstyr med en hånd mens man klamrer seg fast med den andre!!

Det er en underlig følelse å sitte på nattevakt. Det er stup mørkt, ingen måne, men i perioder er det stjerneklart. Berit opplever å få følge med en flokk delfiner midt på natten.

Dag 3 er overskyet, og med regnbyger, selv om vi nå så vidt merker at det blir litt varmere. Om natten sitter vi med fullt regnutstyr, tykke gensere og støvler, men vi slipper å ha på oss lue og votter!!. Vi tar en kalkulering på hvor langt det er igjen, og finner ut at vi dropper La Coruna, og satser på å komme litt lenger sør i Spania. La Coruna ligger ganske langt nordøst i Spania, og hvis vi gikk rett sør ville vi spare 60-70nm, og høyst sannsynlig motvind. Dag 4 er variabel, med skiftende vindstyrke, og vi motrer litt i perioder. Om natten nærmer vi oss Spania, og må krysse en separasjonslinje der alle de store båtene går. Det er litt nervepirrende, men det stjerneklart og vindstille slik at vi må bruke motoren og støtteseil. Vi har radaren på også. Vi kommer helskinnet gjennom, men vi måtte kjøre litt sikksakk for å unngå å komme på kollisjonskurs med noen store frakteskip! Om morgenen (det blir lyst kl 05.45 – presis, det er akkurat som å slå på lyset!) kjente vi de første luktene fra land, og traff de første fiskebåtene. Vi hadde peilet oss inn på Camarinas, en liten by på "skulderen" av Spania, og tirsdag kl 09.30 kastet vi anker i havnen utenfor Camarinas – lykkelige og fornøyde, med litt under 4 dagers seilas og 560 nm – vår lengste strekk så langt.

Sørover i Spania til Portugal
Vi bestemte oss for å være et par dager i Camarinas, for å få handlet litt og gjort litt vedlikehold på båten. Været topp, med sol og varme og shortsen kommer frem for første gang siden vi forlot Norge. Vi tar en rekognoseringstur inn på land. Vi snakker med marinabestyreren og får beskjed om at det ikke er behov for å sjekke inn i Spania. Så tar vi en spasertur midt i siestaen, ikke en butikk åpen, og få mennesker i gatene! På vei tilbake til båten ser vi at det er folk ombord- og vi som ikke hadde låst båten!! Samtidig ser vi at båten ikke ligger på samme sted som den gjorde da vi forlot den. Vi kaster oss i jolla og suser til båten der to veldig hyggelige engelskmenn, far og datter fra nabobåten, hadde observert at båten begynte å drive, og gått ombord i vår båt og sluppet ut mer kjetting. Vi takker så meget og begynner å ta opp ankeret samtidig som vi er skuffet over "superankeret" vårt. Det skulle være ideelle forhold for det, med mudderbunn. Det er vanskelig å få opp ankeret, og da vi endelig får det opp skjønner vi årsaken. Det henger et stort, grovt tau fast i ankeret, og mens vi prøver å få det av kommer det en franskmann fra en annen nabobåt i sin jolle og hjelper oss med å fjerne tauet fra ankeret. Snakk om hjelpsomme båtnaboer! "Superankeret" er tilgitt, og vi kaster ut ankeret på nytt et lite stykke unna. Nå sitter det som støpt. Onsdag er overskyet og med kraftig vind. Dagen er satt av til innkjøp og vedlikehold, bla skal olje og filter skiftes på motoren og batteriene sjekkes. Generatoren settes igang for å vaske litt tøy, men den blir overopphetet pga luftinntak i kjølevannet, og trenger litt reparasjon og lufting. Som dere skjønner så er det alltid noe å henge fingrene i.

Ferden går så videre, vi planlegger å ta et langt strekk fra Camarinas til Lisboa, men etter en relativt rolig natt møter vi et lavtrykk, og vinden som sålangt har vært stabil fra nord kommer nå fra alle kanter. Bølgene møter hverandre, og det er som om sjøen "koker". Vinden er sterk og en periode er den opp i 23m/s, det er liten storm, men stabiliserer seg mellom 15-20m/s. Det merkeligste vi opplever er at det kommer bølger av utrolig varm luft, temperaturen øker fra 20 til 35 grader i løpet av sekunder, og det lukter en søtlig krydderduft. Sannsynligvis er det vind fra Marocco, der hvor lavtrykket kommer fra. Pga det spesielle været og ustabile vinden bestemmer vi oss for å trekke inn til kysten, og legge oss en en sikker havn. Det er ikke så mange av dem i Portugal. Vi ankommer Nazare i 21-tiden, og legger oss longside på en spansk båt inne i marinaen. Etter kort tid dukker tolleren opp, og Svein Erik må inn på kontoret og vise pass og skipspapirer. Kvelden er varm og vindstille inne i havnen, og for første gang får vi besøk av fluer og mygg. Vi blir i Nazare i to dager, Svein Erik steller pent med motoren og tar et oljeskift. Vi har frem til nå kjørt ca 200 timer motor, og vi har reist over 2000 nautiske mil totalt siden vi forlot Norge. Siden vi ligger i marina og har tilgang på strøm og vann får vi vasket en del tøy og tatt en skikkelig spyling av båten som er helt seig av salt. Mandag er en skikkelig tåkedag, og marinasjefen påstår at det er helt uvanlig, og skal ikke skje før langt ut i september! Vi begynner å lure på om lavtrykkene forfølger oss! Vi bestemmer oss for å reise på tirsdag, og sammen med en seilbåt med et østerrisk ektepar (som har ligget utenpå oss) drar vi avgårde kl syv om morgenen. Når vi kommer ut av havnen møter vi tåka. Våre følgesvenner har ikke radar så vi blir enige om at de legger seg tett bak oss. Så sitter vi der i tåkehavet og speider etter fiskebåter og fiskegarn. De er det tett av langs kysten, men heldigvis er det mest av fiskebøyer og de er jo enklere å unngå. Etter 5-6 timer begynner det å lette, og når vi nærmer oss Cascais, (utenfor Lisboa) i 19-tiden er det strålende sol og skikkelig seilvind fra nord. Vi ankrer opp i bukten utenfor Cascais, og blir invitert til en drink i båten til østerrikerne som takk for "loshjelpen". Onsdag blir vi værende, det er et skikkelig supermarked her og Berit har seriøse planer om storinnkjøp av proviant siden vi sålangt kun har funnet små nærbutikker med svært begrenset utvalg. Siden vi ligger for anker må vi ta jolla inn til standen, og utstyrt med FK-ryggsekker og trillebag angriper vi super`n! Det blir en tung bæretur tilbake til båten, men så har vi middagsmat for de neste to-tre ukene! Vi må nå også begynne å kjøpe drikkevann, og det veier jo unektelig litt.

Nå har vi møtt sommeren – etter handleturen lå vi og solte oss i båten, og vi har endelig tatt vårt første bad i Atlanterhavet – 18 grader, men pga varmen, veldig forfriskende!!

Vi beslutter å bli en ekstra dag i Cascais for riktig å nyte det gode været.

Så på fredag reiser vi videre nedover Portugalkysten, ca 60 nm ned til Sines, Vasco Da Gamas fødeby. Ut fra Cascais går vi igjen rett inn i tett tåke, og absolutt ingen vind. Vi går for motor hele dagen, har på radar og sitter på konstant vakt etter fiskebøyer og båter. I perioder har vi 20-30 meter sikt. Ikke veldig gøy, og vi ser stadig store skip på radaren, men unngår å komme for nærme dem. Etter 9 timer går vi på radar inn mot havnen i Sines. Det er en oljehavn her med store tankskip liggende for anker og i trafikk inn og ut, men vi tråkler oss inn, og rett før vi kommer inn i marinaen klarner det opp slik at vi enkelt finner frem til brygga! Sines er en liten, ikke veldig turistifisert by, liggende i en liten åsside. Siden det er fredag 8/8, og vår 5.bryllupsdag bestemmer vi oss for å finne en resturant, spise god mat og drikke mye vin. Så sagt som gjort, selv om maten ble stekte sardiner for Svein Erik, og jeg spiste Bacalao, typiske Portugisiske retter, og vin ble det nok av. For å slippe stress med videre reise, blir vi igjen en ekstra dag her som bl.a benyttes til vasking av båten utvendig – noe som er absolutt nødvendig. I morgen reiser vi videre "rundt hjørnet" av Portugal, ca 60 nm. Værprognosene går for lite vind og motvind når vi starter turen østover, men vi får ty til motoren hvis nødvendig, selv om vi ikke liker det !

NB – en liten ekstra kommentar: vi setter stor pris på alle som skriver en hilsen i gjesteboken, men ikke skriv private meldinger. Vi har problemer med å kunne åpne disse for å lese dem. Hvis dere ønsker å skrive en mail, send den på vår vanlige mailadresse:jynge@frisurf.no

Skottland –Nord Irland - Irland
Oban til Ardglass
11.07.03

Vi ble i Oban 2 dager, og besøkte Oban destilleri, fylte diesel og gikk på pub. Overalt hvor vi har vært har vi truffet svensker! Det er utrolig mange fra Sverige som besøker Skottland, men vi har ennå ikke truffet mange nordmenn på tur. Været er omtrent som hjemme, grått, regnbyger og 12-15 grader. Tirsdag morgen forlot vi Oban og satte kursen ned mot Islay. De er kjent for sine mange whiskydestillerier, 7 stk totalt på en øy med 3.500 innbyggere. Vi seilte og motret nedover, ca 60 nautiske mil og brukte litt over 8 timer til Port Ellen, et lite tettsted helt sør på øya. Her lå vi i en gjestebøye og brukte jolla inn og ut. Vi gikk en rask kveldstur rundt Port Ellen, to gater, et hotell, to butikker (Spar og Coop, finnes omtrent på alle små steder) og det viktigste – en pub. Etter en rask øl var det rett i køya! Onsdag bestilte vi en drosje som kjørte oss til de 3 nærmeste whiskydestilleriene, Laphroaig, Lagavulin og Ardbeg. Vi hadde kun en kort stopp på Laphroaig, men hos Lagavulin var vi med på en omvisning og prøvesmaking. Morsomt å lære om whiskyproduksjon, og skottene er stolte av produksjonen sin! Etter Lagavulin reiste vi videre til Ardbeg, spiste lunch og var med på enda en rundtur. Alle fabrikkene er litt forskjellige, selv om hoveprinsippene er de samme; bygg, vann og torv! All byggen er forøvrig produsert i Skottland. Kornet blir først fuktet, så blir den tørket ved hjelp av torv, og røyken fra torven siver gjennom kornet, og gir den karakteristiske røyksmaken. Det er antall timer kornet blir tørket med torv som bestemmer hvor røykfull smaken blir. Både Lagavulin og Ardbeg er kraftige, røykfulle whiskyer, men gode!

Vel tilbake fra rundturen i 16-tiden, bestemmer vi oss for å reise avgårde for å komme til Isle of Man neste formiddag. Vi setter avgårde, men allerede etter en kort stund får vi vinden rett i nesa – igjen, og det blåser kraftig opp. Sjøen blir urolig, med relativt høye og mange bølger. Etter å ha inntatt to smaksprøver med whisky på rundturen, samt en øl til lunch blir Berit sjøsyk, kvalm og ekkel! Beste posisjonen var å ligge rett ut i sengen, med en bøtte i nærheten. Denne ble heldigvis ikke brukt! Svein Erik satt alene på vakt hele natten. Det var så kraftige bølger at de slo over hele båten, og vi fant ut at doradeventilene våre ikke er tette!! Det kom vann inn, særlig i forpiggen, på do foran og i byssa. Vi erfarte også at skuffer og skap må sikres bedre slik at de ikke åpner seg når båten ruller frem og tilbake, og opp og ned! Etterhvert gav vi opp å seile mot Isle of Man, og la om kursen mot Nord-Irland. Etter 20 tunge, bølgete timer og 120 nm endte vi i 12.00 –tiden opp i en marina i en liten by som heter Ardglass, grovt sett omtrent midt mellom Belfast og Dublin, på høyde med Isle og Man. Det var utrolig godt å legge til kai, ta en ankerdram og spise litt mat. Kort tid etter begynner til og med solen å skinne. Svein Erik får en velfortjent hvil, mens Berit er tilbake i god form, og vasker tøy, vasker ut alt saltvann som var kommet inn i båten, og får ryddet opp etter den urolige natten. Vi møtte selvsagt en svensk seiler, og vi tre, samt en kar fra Belfast (som bor i en av nabobåtene sammen med sin kone og to barn, en på 18 mnd og en på 4 uker!!) tok oss en tur på en av pubene. Her ble det litt for mange smaksprøver på Guinness, og når vi i tillegg hadde "whiskytestsmaking" på vår nyinnkjøpte whiskysamling i båten ble det en tung morgen derpå!! Heldigvis hadde vi bestemt oss for å bli en ekstra dag her før vi setter kursen videre mot Dublin, så dagen blir brukt til småting og småfiksing på båten!

Ardglass-Dublin-Arklow-Kilmore
15.07.03

Etterhvert ble vi bedre kjent med Svante, som vår nye svenske seilervenn heter. Han seilte fra Sverige omtrent samtidig som oss, og etter å ha hatt mannskap over nordsjøen og et stykke nedover Skottland, seiler han nå alene. Han skal plukke opp nytt mannskap når tiden er inne for kryssing av Biscaya, og er på ett års seilas – til Caribien og tilbake. Det er hyggelig å treffe andre seilere, og vi har hatt vår første middag sammen!

Etter 1 1/2 dag i Ardglass bar det videre til Dublin. Startet klokken 4.30 om morgenen, for å få med oss medstrømmen! Været var fint, med sol og passe vind selv om den også nå er mer eller mindre rett i mot. Etter 12 timer ankom vi en diger marina et stykker utenfor Dublin. Her var det utolig dyrt å ligge, nesten 350 kroner for en natt eks strøm! Vi kastet oss rundt og bestemte oss for å ta en kveldstur med toget til Dublin. Svante var dessverre uheldig, og fikk problemer md motoren, og brukte hele kvelden på reperasjoner! Inn til Dublin bar det, og etter en times forvirrende rundtur (vi hadde ikke kart eller guidebok over Dublin – dumt nok) fant vi frem til et område som het Temple Bar, og det var tydeligvis her folk tilbrakte lørdagskvelden. Stapp fullt med mennesker i alle barene, og det jomet av pop/diskomusikk! Siden vi hadde vært oppe siden 4-tiden ble det en relativt kort tur i Dublin, og når vi kom tilbake til båten fant vi ut at vi ville reise videre neste dag, og heller oppsøke de små stedene rundt i Irland!

Søndag morgen forlot vi vår nye svenske venn som nå ventet på en mekaniker som skulle ankomme på mandag formiddag, og avtalte at vi møttes i en ny havn i Arklow på mandagskvelden. Vi hadde en fin seilas, vinden hadde endelig snudd slik at vi kunne seile mesteparten av veien, og det var fravær av vind som gjorde at motoren måtte igang. I Arklow hadde vi fått et tips om å finne "John" og legge oss i fiskehavnen, ikke i den lokale marinaen. Vi tøffer inn i fiskehavnen, og der står det en kar og roper til oss – og ganske riktig, det var John! Vi kunne legge oss utenpå 4 store fiskebåter som lå longside utenpå hverandre. Det var helt greit, men det å gå i land ble en liten ekspedisjon siden man må "krysse" 4 fiskebåter med åpne fiskekummer og vaiere overalt! Men det var en kontrast til den strømlinjeformede marinaen i Dublin, og det kostet oss 80 kr for 2 netter!! Arklow er en liten by med en hovedgate med mange små butikker. Vi måtte handle inn litt fersk mat, og måtte gå innom slakteren, grønnsaksbutikken og til slutt "supern" som var en liten butikk med det aller nødvendigste! Vi merker at prisene er høyere (euro-priser) og utvalget dårligere enn i nord-Irland.

Tirsdag bar det videre. Vi hadde bestemt oss for å reise helt sør (sørvest) i Irland og ta overfarten over Biscaya derfra, istedet for å reise til Falmouth i England. Litt lengre distanse, men vi starter lenger vestfra (10 grader), og det kan være positivt i forhold til at vi får bedre "vinkel" over til Spania, med dypere og forhåpentligvis roligere sjø. Etter en grei overfart på 8 timer, hovesaklig for motor med støtteseil endte vi igjen opp i en liten og hyggelig landsby. Vi begynner å bli vant til å havne på slike små steder, og finner alltid frem til den lokale puben hvor vi kan studere lokalbefolkningen og drikke vår Guinness-øl som nå er blitt favorittølet!!

Dagen etter dro vi videre til en litt dårlig havn i en by som heter Youghal. Underveis var vi litt uoppmerksomme og plutselig kjørte vi over en liten fiskeblåse som viste seg å være to stk bundet fast i hverandre. Dermed fikk vi den rett under båten, og den kom ikke opp igjen.

Hektisk aktivitet, ned med seil og motoren i fri. Vi fikk tak i tauet, men den hang fast i båten. Vi var i ferd med å ta frem dykkerutstyret da den plutselig løsnet – da var det to meget lettet personer som besluttet å følge bedre med fremover!!! Utpå ettermiddagen frisknet vinden til, opp i 15m/s og vi fikk en frisk seilas med fulle seil. Ikke så veldig smart, for "Otto" autopiloten vår, greide ikke jobben, det ble litt for mye for ham, og til slutt gav han opp. Dermed måtte vi håndstyre det siste stykket! Regnet pøste ned, og dette var vår første kveld på hele turen så langt at vi måtte ligge for anker. Vi fikk testet ut vårt nyinnkjøpte anker, og det fungerete strålende. Neste morgen satte Svein Erik i gang med å sjekke hva som hadde skjedd med Otto, og konstaterte at det var strømtilførselen som var for dårlig. Dermed laget han en provisorisk løsning med ledninger direkte fra en god strømtilførsel og rett på motoren på Otto. Dermed var vi back on track!! . Utover formiddagen ble vi kalt opp på vhf`en av Svante som kunne melde om drivgarnsfiskere i området. Vi hadde ikke satt på kanal 16 (flause!) og hadde ikke hørt oppropene fra fiskbåten. To ganger i løpet av turen ble vi nesten fanget i drivgarn, men heldigvis gikk det bra, selv om det er hektisk når man plutselig må styre 90 grader unna for å unngå garnene, og seilene blafrer! På slutten av dagen nådde vi Kinsale som er endestasjonen vår i Irland. Inne i marinaen hadde vi sett oss ut en båt vi kunne legge oss utenpå, men på vei dit satt vi plutselig fast!! Vi bakket oss utover, men plutselig stoppet motoren og der lå vi midt i marinen!! Heldigvis kom det en stor gummijolle med to karer fra marinaen ut, de skulle anvise oss plass, men da de skjønte at vi hadde problemer prøvde de først å slepe oss utover men måtte gi opp det forsøket. Så kjørte de ut ankeret vårt, og dermed lå vi der mens de dro inn for å skaffe en dykker som kunne sjekke hva vi hang fast i! Etter to timer kom dykkeren og kunne skjære oss løs fra en moring som hadde ligget i marinaen, med et nylontau som såvidt lå under vannflaten og fløt! Heldigvis ble ikke propell eller aksling skadet. Svein Erik ble litt stresset av alt som skjedde, og fikk antydninger til ryggproblemer – ikke helt gunstig, så vi besluttet å ta en rolig dag neste dag, og gikk en rundtur i byen i øs pøs regnvær!

Lørdag ble det busstur til Irlands nest største by, Cork, ca 1 time unna. Svante var med, og vi startet med en tur i en båtutstyrsbutikk før vi gikk på sightseeing i byen og bl.a til Butter Museum. Irland var en gang verdens største smørprodusent og eksporterte omtrent til hele verden!! Lørdagskvelden ble benyttet i Kinsale på en pub med irsk folkemusikk.

Søndag ble definert som arbeidsdag, og Svein Erik startet på jobben med å reparere strømproblemene med Otto, autopiloten. Det viste seg å være en sikring som var problemet – det var satt inn en 8 amp sikring der det skulle være en 16 amp!! Jeg hjalp Svante med å reparere vindtrekket i cockpit siden vi har symaskin ombord. Slik går dagene, det er alltid noen små ting som skal fikses. Værprognosene er dårlige, fortsatt blåser vinden fra sydvest, og det er den aller verste vi kan ha, motvind hele veien. Så vi blir liggene her noen dager til, men nå skal vi legge oss for anker siden det koster 200 kr dagen å ligge i marina, unødige kostnader – det er mye annet vi kan bruke de pengene til...

Kristiansand - Skottland
27.06 - 03.07 2003

Var i Kristiansand i halvannet døgn for å fikse på noen små ting, samt vente på godt vær. Fredag morgen var det sol, vind fra Nordøst og nord, og 3-5 ms vind. Vi satte av gårde og seilte hele dagen. Om kvelden ble det omtrent vindstille og motoren ble startet. Vi delte inn nattskiftene i 3 timer på, og 3 timer søvn. Det gikk egentlig greit. Natten var usedvanlig rolig og stille, vi var overrasket over hvor heldige vi var - vi vet jo at Nordsjøen kan være litt "urolig" i blandt!!

Lørdag seilte vi videre, vinden var fortsatt svak 2-3 meter i sekundet, men vi satte opp vår nyinnkjøpte genaker og greide å holde over 6 knop. Det er bra for oss med vår litt trege båt. Etterhvert dukket de første oljeplattformene opp - morro å se dem på relativt nært hold.

Natt til søndag gikk vi rett inn i tett tåke, og vi så kun 10-20 meter foran oss. Da var det godt å ha radar! Søndag morgen fikk vi følge av de første delfinene, de svømte rundt båten i flere timer, snudde seg rundt og tittet på oss. Gøy!! Mandag morgen ankom vi Skottland og Inverness, og fant fram til 1. sluse. Her betalte vi (ca 2.000 NOK) fikk utlevert kart og informasjon om kanalen. Caledonienkanalen består av 4 sjøer forbundet med kanaler som ble utgravet på slutten av 1800-tallet. Total lengde er ca 10 mil, hvorav 3,5 mil er kanaler. Loch Ness er den største sjoen. Totalt er det 29 sluser og 10 svingbroer vi må igjennom. Mandag gikk vi gjennom 6 sluser og 3 svingbroer. Det gikk stort sett greit. Vi la oss til for natten rett før Loch Ness, slitne etter lite søvn de siste 3 nettene, samt spenningen rundt alt det nye vi hadde vært med på. Sov godt om natten!

Onsdag morgen gikk vi inn i Loch Ness, det er som å seile på Mjøsa, med Hardangervidda rundt oss!! Merkelig. Halvveis over Loch Ness stoppet vi ved Urquhart Castle, ruiner fra 1200-1600 tallet. Gav et lite inntrykk av Skottland i gamle dager!

Reiste videre til Fort Augustus, en liten landsby med noen spisesteder, en pub og en datamaskin som er koblet på internett. Det er ikke lov til bruke disketter eller cd-er, så jeg må sende dette korte reisebrevet på mail til Grethe, som er så snill og legger det ut for meg. Når jeg finner en mer avansert internettkafe vil jeg forsøke å legge inn bilder.

Vi har det fint, og trives godt her, men i ettermiddag reiser vi videre til neste innsjø - Loch Oich.

Se http://www.scottishcanals.co.uk/html/1_waterways/1-1_caledonian/1-1_main.htm

Gøteborg – Skagen – Grimstad!
20. - 24.juni

Det blåste fortsatt 15 m/s (stiv kuling) inne i havnen i GKSS, Gøteborg, og vi måtte belage oss på å vente til det løyet. Onsdag gikk jo greit, iom at vi måtte ordne med nye anker, torsdag ble benyttet til mange småting, mens fredag var midtsommarafton i Sverige, og alle hadde fri. Det måtte jo vi også følge opp, og dermed ble dagen benyttet til å lese litt, gå turer på land og rett og slett slappe av så godt det lot seg gjøre med all vinden susende rundt ørene. Lørdag var det meldt roligere vind, og dermed satte vi av gårde mot Skagen. Teoretisk skulle dette være en relativt kort tur på ca 40 nautiske mil (nm), men vi var veldig uheldig med vindretningen, den kom rett vestfra, dvs rett i mot, og vi var nødt til å seile nordover ett stykke før vi kunne legge ut mot Danmark. Vinden var grei, 10-15 m/s, men grove, krappe bølger gjorde tilværelsen litt "humpete". Etter 10 timer, og 65 nm kunne vi endelig legge til kai i Skagen. Det merkes at det er tidlig i sesongen, lite båter, flest tyskere som var på tur! Vi stakk en rask tur på land for å spise litt og ta en øl. Skagen er et hyggelig sted med fine små hus og trivelig atmosfære. Søndag morgen løp vi en rask tur i butikken, og så satte vi kursen mot Norge. Igjen ble det vind rett i mot, men vi fikk testet alle seilene skikkelig, og greide å holde en gjennomsnittsfart på ca 5 knop, noe som er bra for denne båten når vi krysser. Bølgene var ikke fullt så krappe nå, mer duvende og lange. Berit gjorde et lite forsøk på å lese nyinnkjøpt avis, med den følge at kvalmen satte inn!! Jeg kan fortelle at det ikke er morsomt å være kvalm i 20 timer. Heldigvis ble det kun med kvalmen! Jeg har lært at jeg ikke er sjøsterk nok enda til å lese eller oppholde meg lenge under dekk – håper jeg "vokser" det av meg etter hvert. Mandag morgen ankom vi Grimstad – natten hadde vært relativt urolig, med stiv kuling og økende bølgehøyder, men båten oppfører seg eksemplarisk! Mandag, St.Hansaften ble feiret i øs pøs regnvær ved brygga i Grimstad sammen med Berits foreldre, tante og kusine og fetter som bor i Grimstad. Nå venter vi på godværet som skal ta oss videre rundt norskekysten og over til Skottland.

Det føles jo litt rart å starte jordomseilingen med å være tilbake til Norge!! Nå håper vi på nok vind i en litt mer gunstig retning enn rett vestfra – da er det et håp om at vi kommer videre på en grei måte!!

Hankø-Gøteborg
15.06 – 18.06.03

Etter en overnatting på Hankø dro vi videre til Smøgen i Sverige. Vi hadde rolige vindforhold i starten, dvs nesten ingen vind – så motoren måtte gå. Utpå tidlig ettermiddag kom det en del vind slik at vi endelig kunne teste våre nyinnkjøpte seil. De fungerte bra, men da vinden løyet ut på ettermiddagen og vi kun gjorde 3-4 knop fant vi ut at seilene måtte ned skulle vi nå Smøgen før det ble mørkt! Smøgen er et hyggelig sted, og nå så tidlig i sesongen var det få båter og relativt stille. Kokka fikk fri i kveld – middag ble inntatt på et lite spisested i Smøgen.
Neste morgen bar det videre mot dagens mål – Gøteborg. Vi startet i 10-tiden med frisk vind 8-12m/s, rett imot. Igjen var det å ty til motoren skulle vi nå Gøteborg før kvelden. I 18.30 tiden motret vi oss inn i Gøteborgs Kungliga Segel Sellskap (GKSS). Her fikk vi testet oss på fortøyning inn mot brygge med påler som feste bak. Vi har liten erfaring med dette, men etter litt frem og tilbake lå vi endelig fortøyd. Den kraftige sidevinden gjorde ikke våre nye oppgaver enklere. Jeg tror vi skal få mange slike nye opplevelser å forholde oss til!!! I dag har vi fått overlevert våre nye ankere, et nytt Spadeanker som hovedanker, og et Bruceanker som ekstraanker, og anker som kan brukes i situasjoner der vi legger til kai med anker festet i hekken! Seilmakeren var også innom med litt reserveutstyr og noen gode råd om seil og rigg. I morgen tidlig (dvs i 5-6 tiden pga forventet dårlige vindforhold utover dagen) setter vi kursen mot Skagen. Det er en relativt kort tur på 5-6 timer hvis alt går greit. På fredag er planen å reise videre tilbake til Norge, dvs Kristiansand for å avvente gode seilforhold over på vår første store prøvelse, nemlig kryssing av Nordsjøen over til Skottland.

Nå er vi såvidt i gang......
15.06.2003

Lørdag kl 15.00 forlot vi KNS, og Dronningen. I timene før avreise fikk vi besøk av familie og venner som var møtt frem for å vinke farvel. Rett før avreise var det stappfullt ombord – veldig koselig. I dagene før avreisen har det vært travelt. På torsdag kveld fikk vi overlevert de nye seilene, fredag hadde vi 100-vis av små oppgaver som måtte ordnes før vi reiste av gårde for å delta i Per ( Svein Erik sin bror) og Kirsten sitt bryllup. Det var et veldig hyggelig bryllup med mange gode taler og kreative innslag. Kl. 03.00 stupte vi i seng, edru og veldig trøtte og fornøyde. Lørdag morgen kom den nye eieren av Saaben for å hente den – snakk om å få solgt bilen i siste øyeblikk! Utover formiddagen kom det flere og flere på avskjedsbesøk og vi hadde en hektisk periode frem til vi plutselig måtte ta farvel. Det var vel da for første gang at det for alvor gikk opp for oss at vi skulle forlate alle våre gode venner og familie. Under ”klemmerunden” var det ikke fritt for at det ble en klump i halsen og noen tårer som snek seg fram i øyekroken. Heldigvis hadde vi en ”myk” overgang siden Truels og Ellen i sin båt Ellevill, samt Berits foreldre og mormor ble med oss ned til Sandspollen (på høyde med Drøbak). Lørdag kveld ble det derfor god middag (laget av Truels) og mye god rødvin. Søndag kl. 12 ble det en ny runde med tårevåt avskjed før Ellevill reiste nordover, mens vi satte kursen sørover. Det var en underlig stemning ombord – begge var nok litt preget av avskjeden og vi var begge litt ettertenksomme og stille. Vi fant derfor ut at vi skulle ta en kort dag i dag, og nå ligger vi fortøyd i en bøye ved Hankø. Nå skal vi spise litt, ta et glass vin og gå tidlig til sengs! I morgen forsetter vi ferden mot Gøteborg, hvor langt vi drar i morgen får vær og humør bestemme! Tusen takk til alle som møtte frem for å vinke farvel, og takk til alle som har sendt hilsner på telefon, mail og SMS. For oss var det betydningsfullt og godt at så mange av dere vi er glad i var der når vi dro, og at så mange tenker på oss!

3 dager igjen.........
11.06.2003

Lørdag 14.06 kl 15.00 kaster vi fortøyningene fra KNS sin brygge på Bygdøy!

De siste ukene har væt preget av mange små, men viktige oppgaver som ikke alle har vært like greie å få til. Vi har kjøpt inn kart for store deler av verden – det tok flere dager bare å få sortert og pakket dem slik at de tar minst mulig plass i båten. Vi prøver å selge bilen, kjøpe inn medisiner, vaske og impregnere sprayhood, pakke og stue bort diverse dykkerutstyr, handle inn litt norsk "spesialmat" (geitost, grovt mel etc)osv.... Ellers har vi vært hos Reisespesialisten på "sykurs" for å lære hvordan man syr sammen sår. Vi vet fra tidligere båtturer at det kan komme til nytte. Sommeren for to år siden måtte Svein Erik sy 11 sting i lillefingeren etter et ublidt møte med et metallfeste i båten!!! Heldigvis var det kun et par timer med båt til nærmeste legevakt – det vil det ikke alltid være dit vi nå skal.

Vi har også hatt noen besøk av venner og familie de siste ukene, slik at det ikke har vært bare jobbing. I går hadde vi besøk av en radioamatør som prøvde å hjelpe oss med å koble opp kortbølgeradioen til e-mail. Ikke helt i boks, men vi håper at vi snart skal kunne sende og motta e-mail underveis. Vi vil få en spesiell e-mail adresse til dette, vi legger den ut her på hjemmesiden etterhvert.

Lørdag blir det avskjed med fremmøtte venner og familie. Første etappe blir kort – vi får følge av Truels og Ellen i deres båt Ellevill ned til Sandspollen (utenfor Drøbak), hvor vi overnatter til søndag. Da reiser vi videre, mens Ellevill reiser tilbake til Oslo. Vi setter kursen mot Gøteborg, hvor vi skal hente nytt anker, samt kjøpe større mengder med snus til Berit!!

Etter et par dager i Gøteborg setter vi kursen enten mot Skagen eller direkte tilbake til Kristiansand hvor vi tar en overnatting før vi krysser nordsjøen mot Skotland og Inverness. Vi er begge litt spente på hvordan denne etappen blir, og hvordan tidevannet fungerer med 6-7 meter forskjell på høy og lavvann og mye sterkere strømmer enn det vi er vant til å ta hensyn til her i Norge. Dette vil vi kunne fortelle mer om når vi neste gang skriver vårt første ordentlige reisebrev.

Ellers har vi litt sommerfugler i magen, og både gleder og gruer oss til å komme i gang med reisen!

Vi vil prøve å finne en internettkafe i Skotland slik at vi får sendt vårt første reisebrev. Frem til da - ha det godt og send gjerne en hilsen til oss på gjestesiden!

3 uker igjen.......
26.mai 2003

Det er hektiske dager ombord. Berit har sluttet med "lønnet arbeid", - uvant og litt merkelig følelse å ikke skulle reise på jobb hver dag. Foreløpig føles det om ferie, men virkeligheten vil vel komme en dag. Vi har hatt båten på land for å skifte baugpropell, fikse en gjennomføring, og skifte propell. Svein Erik fikk den gode ideen å skifte over til en Autoprop, dvs en propell som justerer vinkelen på propellbladene ut fra om vi seiler, motorseiler eller går for motor. Skal visstnok bidra til at vi går litt fortere - mindre motstand i vannet sammenlignet med en fast propell!
Selve monteringen av propellen var mildes talt komplisert, da "Fruen" ikke har standard aksel, og det måtte betydelig innsats til for å få tilpasset propellen til båten. Mens Svein Erik tenkte løsninger og løp fra det ene mek.verkstedet til det andre for å få laget deler til propellen, så fikk Berit stoffet båten og polert skroget en ekstra runde. Etter seks dager på land var det godt når vi endelig kunne sette båten på vannet igjen. De største oppgavene på listen kunne nå strykes ut.
Ellers har vi nå fått kjøpt brukte papirkart over det meste av verden, det er en anseelig mengde kart. Kartene ble kjøpt av en ung mann som har vært 7 år på jordomseiling!
Dagene går fort, og det er fortsatt mange små oppgaver som gjenstår før vi seiler - vi kjeder oss ikke!
Takk for de første besøkene på gjestesiden vår, fortsett med det, det setter vi pris på.

Mens vi venter....
mars 2003

Høsten 2001 kjøpte vi Fruen fra havet (dengang het hun Surprise), og brukte høsten til seilturer, og til å bli bedre kjent med henne. Båten er full av teknisk utstyr, noe bra og noe som etterhvert er blitt skiftet ut.

Samme høsten ble hytta solgt, og vinteren ble i stor grad benyttet i båten. Våren 2002 startet vi prosessen med salg av huset, noe som ikke var en enkel oppgave. 4 uker sommerferie ble tilbrakt i båten langs norskekysten, Skagen og opp langs svenskekysten. Rett etter at ferien var over ble huset solgt. Da startet arbeidet med å pakke vekk møbler og gjenstander på låven til naboene, kaste alt "kjekt å ha", og finne ut hva det er vi kommer til å trenge med oss på turen.

I slutten av september flyttet vi inn i båten permanent. Båten ligger på Dronningen, Bygdøy. Noen få uker senere startet det å snø - og siden har vi hatt vinter. Det er jo en overgang å flytte fra et relativt stort hus og inn i en relativt liten båt, men når man først har bestemt seg, så går det meste. Vinteren har jo som kjent vært uvanlig kald (sammenlignet med de siste årene), og vi har hatt god bruk for dieselovnen og de tre elektriske ovnene. De har stått på kontinuerlig frem til nå!

En av utfordringene ved å bo i båt er å unngå kondens og fuktighet i sengeklær og skap. Vi har kjøpt en spesiell matte med luftlameller som vi har lagt mellom madrass og sengebunn, og mellom klærne og skapbunner, veggene. Det løser ikke problemet 100%, men er vesentlig bedre enn tidligere.

Ellers går det forbausende bra å bo i en båt. Det er utrolig hvor fort man venner seg til små forhold. Vi har jo alt vi trenger, og det er kort vei mellom "soverom, bad og stue". På "kjøkkenet" er alt man trenger i "gripeavstand", man trenger ikke å gå mange skritt for å hente ting!

Vi har stekeovn, kjøleboks, en bitte liten fryser, mikrobølgeovn, TV og radio. Det vi ikke har er oppvaskmaskin, ellers så har vi omtrent det samme som da vi bodde i et hus.

Svein Erik bruker mye av tiden til å forberede avreisen. Bl.a går han på radioamatørkurs for at vi skal kunne bruke kortbølgeradioen fullt ut, på lovlig måte. Vi har begge to tatt sertifikat for maritim radio, men dette setter begrensninger, da vi egentlig kun har lov til å bruke de maritime frekvensene på radioen.

Listen over gjøremål er lang, og blir nok enda lengre desto nærmere avreisedato vi kommer. Nå gleder vi oss over at det er lysere tider, og ser frem til at det bli så varmt i været at vi kan begynne med utendørs aktiviteter. Båten skal vaskes (utrolig hvor skitten en båt blir i løpet av en vinter), tauverk og seil skal vaskes og vinterklær pakkes vekk.

I tillegg merker vi at avreisedatoen stadig rykker nærmere! Det er godt at vi ikke vet hva vi går til – da ville vi vel aldri følt oss klare nok til å reise av gårde!

Tilbake til toppen Tilbake til Startsiden